Britene trenger Prince Charles' støtte mot tøylesløse utbyggere.

Aftenpostes Londonkorrespondent hevder at de fleste synes Prins Charles går for langt når han prøver å overtale en utbygger om å bygge mer respektfullt og humant.

Link til Aftenposten: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3712264.ece

Aftenpostens påstend er feil. Flertallet støtter Prince Charles's arkitektursyn og hans engasjement. Her følger min kommentar, publisert på Aftenpostens nettavis:

Prince Charles har ikke påvirket den offentligeplanprosessen i denne byggesaken. Han har kun kontaktet noen andre kongelige, fra Qatar, og anmodet dem om å velge et annet designgrep som viser mer respekt for den historiske sammenhengen i Chelsea.

Det er dessverre slik at utbyggere kan velge og vrake arkitekter etter eget
forgodtbefinnende, uten å konsultere lokalsamfunnet. Charles har kun
prøvd å påvirke en privat aktør, ikke noen demokratisk prosess. Det var
stor motstand mot det opprinnelige prosjektet i lokalsamfunnet, og
svært mange mener at det nye konseptet som utbyggeren har valgt vil gi
langt bedre tilpasning til stedets karakter. Det er sikkert riktig som
dommeren sier at prinsens innspill var "uvelkomment", idet utbyggerne
hadde et ferdig konsept allerede. Men på sikt vil de trolig takke
prinsen for at han hjalp dem til å velge en langt bedre plan som vil gi
dem mye goodwill blant Londons befolkning. Prosjektet blir nå kanskje
også mer lønnsomt selv om utyttelsen er noe redusert, fordi anlegget
blir mer harmonisk og humant.

Ved alle anledninger der folk får lov til å mene noe om stedsutviklnig, bl.a. i meningsmålingen om kontroversielle byggesaker, er 70 -80 % tilhengere av tradisjonell
arkitektur og byform. Arkitektetablissementet kjemper med nebb og klør for at all ubygging skal være modernistisk og i kontrast, og de får dessverre ofte utbyggerne med seg, til tross for at kundene ønsker andre løsninger. Den modernistiske ideologiens hegemoni er et stort demokratisk problem, også i Norge.

Prince Charles bruker sin posisjon som medlem av eliten til å representere folkets ønsker, mot den modernistiske maktelitens ensretting av byplanlegging og arkitektur.
Inntil vi får reell lokal dektakelse i planleggingen, med rett for befolkningen til å styre designvalg, trenger vi mennesker som Prins Charles, som bruker sin innflytelse til å fremme de maktesløses interesser overfor en arrogant arkitektelite, grådige utbyggere og deres støttespliller i bl.a. avisenes kulturredaksjoner.

Les mer om arbeidet for å fremme tradisjonsbasert arkitektur, med prinsens støtte,
på www.intbau.org . Audun Engh - audun.engh@gmail.com

Prince Charles - folkets talsmann mot makteliten

Facebooksiden til Arkitektnytt (Arkitektforeningens medlemsblad) har videreformidlet en dansk artikkel med angrep på Prince charles fordi han bryr seg om de bygde omgivelser på en annen måte enn arkitektstanden ønsker. http://www.facebook.com/pages/Arkitektnytt/129720397333?ref=ts&v=wall

Jeg sendte dem følgende kommentar:

Det er greit eller tilmed glimrende for de fleste at Kong Harald engasjerer seg i politiske saker med en humanistisk dimensjon, som oppreising for tatere og andre forfulgte grupper. Hva er forskjellen til å engasjere seg for humanistiske verdier i arkitekturen? Ved alle anledninger der folk får anledning til å mene noe støtter 70 - 80 % tradisjonsbaserte løsninger av samme type som dem Charles promoterer. Dette er en internasjonal trend.

I mangel av demokratiske og deltakende beslutningsprosesser i stedsutviklingen er Charles folkets talsmann overfor en maktelite bestående av arkitekter og utbyggere, med kulturjournalister som heiagjeng. For folk flest er det av lite viktig om en bygning er "interessant", "nyskapende" og "kompromissløs", honnørord innen arkitekturetasblissementets kultbevegelse. For folk flest er det som teller at bygninger skaper fysisk og mental velvære.

Sorry alle ironikere på cafe, men at bygninger skaper KOS er mentalhygienisk og samfunnsmedisinsk lengt viktigere enn at et par tusen mennesker med bransjetilknytning til arkitekturen har de korrekte minimalistiske preferanser som gir innpass i designfiffen.

Det er på tide med mer brukermakt i arkitekturen. La de eldre bestemme arkitektureen på sykehjemmene, ikke NALs jurygjengangere. Minimalisme er angst for å gjøre noe galt.

Maksimalisme er livets mangfold omsatt i frodig design der intet er tabu, ikke engang vakre arkitektoniske forbilder oppfunnet gjennom et par årtusener før le Corbusiers dehumaniserende bomaskiner.

Les artikkel i Sunday Times om Charles som Streetfighter for the People.

http://www.timesonline.co.uk/tol/comment/columnists/guest_contributors/article7144763.ece

De kasteløse arkitektenes nettside, www.intbau.org

Bildet viser en ny tradisjonell bygårds i berlin. arkitekt Patzschke, 2005

Audun Engh