onsdag 30. mars 2011

”Boligbygging i by: Dyrt og dårlig?” Bygg by – ikke drabantby.

Nye bygårder i Berlin: Townhouse-prosjektet ved Hausvogteiplatz, fullført 2010. Ca. 30 smale bygninger i kvartalsstruktur, hver med egen byggherre som selv valgte arkitekt. Stilen varierer fra klassisisme til minimalisme. Kommunale reguleringsbestemmelser sikrer helheten. Mange av bygningene har næringslokale i 1. etg. De fleste byggherrene bor og arbeider der selv, men leier ut deler av bygningen. Slike urbane modeller kunne erstatte blokkbyggingen i Oslo og andre norske byer. Den norske tradisjonen med selvbygging kunne dermed også videreføres i byene, ikke bare i bilbaserte byggefelt. I tråd med norsk byggeskikk kan slike bygårder også oppføres i tre. Foto Audun Engh.

Norsk Form og tidsskriftet Arkitektur N arrangerte  30.3.2011 et debattmøte om stedsutvikling med fokus på boliger. 

”Bygger vi gode boliger og bomiljøer i byene i Norge i dag? Sikrer dagens markedsaktører kvalitet, eller trengs det flere politisk styrte kvalitetskrav?”

Det bør i denne viktige debatten ikke fokuseres på boligbygging alene, men på hvordan vi skal skape attraktive bydeler der boliger inngår i en tett funksjonsblanding. Vi trenger ikke flere drabantbyer og villastrøk dominert av boliger alene, med få andre tilbud og dermed stort behov for energisløsende bruk av bil, buss og bane. 

Det bør satses på nye urbane bydeler med høy tetthet og finmasket lokal funksjonsblanding som på Frogner og Grünerløkka. I tillegg bør ikke bebyggelsen baseres på drabantbyblokker stuet tett sammen. Kvartalsbebyggelse med bygårder der 1. og gjerne 2. etasje fortrinnsvis brukes til handel og næring er byformen som gir optimal utnyttelse med korte gangavstander til både ulike tilbud og kollektivtransport.
Oslos gamle sentrale bydeler er Norges mest populære steder å bo, selv om få av leilighetene har balkonger, aftensol og utsikt. Mange prioriterer urbane kvaliteter med kvartalsbebyggelse og en arkitektur preget av den klassiske byens estetikk. Skal vi få flere til å velge en bærekraftig urban livsstil med leilighet fremfor ofte billigere eneboliger utenfor byen må vi lytte til betalernes ønsker, ikke til arkitekter og utbyggere som ennå klamrer seg til den konvensjonelle drabantbyblokken eller eneboligen som utbyggingsformer. 

Vi trenger også flere arkitekter som er villige til å skape steder med de tradisjonelle arkitektoniske kvalitetene som flertallet åpenbart foretrekker. Skal folk trives med høy tetthet, må bykvaliteter og estetikk være i samsvar med deres egne preferanser. Hvor mange ville valgt dyr leilighet på Frogner fremfor enebolig i Bærum til same pris dersom all Frognerbebyggelse var preget av minimalismen som flertallet av arkitekter foreskriver overalt og for alle? Slike brukerpreferanser må få konsekvenser for nye urbane bydeler dersom vi skal få flere til å velge en bærekraftig livsstil. Jo større tettheten er, desto viktigere er det at folk opplever omgivelsene som humane og innbydende.

Hvis vi skal skape slike attraktive byområder må arkitektskolene undervise studentene i å utforme byer, ikke bare tegne enkeltbygg. De bør få kunnskap i bruk av ulike stilarter slik at de bedre kan respektere stedets ånd og markedets ønsker. I dag undervises det kun i modernisme som gyldig uttrykk. De klassiske byene som folk over hele verden søker til anses som et historisk fenomen, kanskje verneverdige men ikke et forbilde for bærekrafig nybygging og samtidsarkitektur. Studentene må også lære å vise respekt for brukernes estetiske preferanser . 

Utbyggerne bør lytte mer til kundene og mindre til arkitektene de engasjerer når det gjelder estetikk.
Politikerne bør sørge for reguleringsplaner som gir funksjonsblanding og god byform. Kommunene bør også sikre at lokalsamfunnet trekkes aktivt med i planleggingen av nye bydeler gjennom deltakende prosesser som plansmier. Utbyggere vil også være tjent med å sikre at prosjektene får lokal tilslutning. Dermed vil prosjektene sannsynligvis også bli attraktive for boligkjøpere, og konflikter som  forsinker utbyggingen kan unngås.

Bildet over viser et nybyggingsprosjekt i Berlin, Townhouses ved Hausvogteiplatz i det gamle Øst-Berlin.. Det kan være et forbilde for reform av boligbyggingen i norske byer, sammen med mange lignende prosjekter fra det siste tiåret basert på den europeiske byens velprøvde prinsipper, i bl. a. Paris (Plessis-Robinson) , Stockholm (Sankt Erik), Storbritannina (Poundbury, Upton) og Holland (Brandevoort).

Mer informasjon om bærekraftig stedsutvikling basert på deltakelse:

Alternative nettsider for arkitektur og urbanisme:

søndag 6. mars 2011

FORUT FOR VÅR TID? Gateavisas Jubileumsseminar fredag 11. mars

Illustrasjonen er en jubileumshilsen til Gateavisa fra kunstneren Hector Tellez, USA

FORUT FOR VÅR TID?

Gateavisas Jubileumsseminar

Fredag 11. mars kl. 19.30 i Litteraturhuset, Wergelandsalen, Wergelandsveien 29, Oslo.


Facebook Event invitasjon: Meld deg på og inviter dine venner! Eller bare dukk opp.

http://www.facebook.com/?tid=1247955012940&sk=messages#!/event.php?eid=193505787349406


Gamle og nye lesere av Gateavisa inviteres til et arrangement for å markere Gateavisas betydning for fri debatt i Norge gjennom 40 år. Det er gratis adgang. Seminaret støttes økonomisk av Institusjonen Fritt Ord.

Vi vil også ta for oss Gateavisas struktur, basert på kollektiv redigering og aktiv deltakelse, ikke eierskap eller formelle posisjoner. Slike ideer florerer i dag i nett- og wikiverdenen.

Seminarprogrammet får naturlig nok et visst preg av Gateavisas historie fra starten i 1970, med motkultur og antiautoritære ideer som bærebjelker. Men vi vil også å fokusere på nye tabuer som hindrer fri debatt i Norge i dag. Med andre ord aktuelle “ukorrekte” saker på linje med de mange kontroversielle temaene Gateavisa har tatt opp. Åpen rusmiddeldebatt og oppskrifter på bygging av piratradiosendere i NRK-monopolets dager er bare to eksempler fra avisas historie.

I tillegg til passende doser navlebeskuelse ved 40-årsjubileet vil vi med andre ord også diskutere behovet for frie og uavhengige fora som Gateavisa.

Hvilke temaer er i dag fortiet og underlagt selvsensur? Er det nye, utfordrende ideer som fortjener sine arenaer for åpen og fordomsfri debatt, i Gateavisa og andre steder? Religionskritikk er eksempel på et tema vi vil ta opp. Grensene for den individuelle frihet er et annet.

En del av innlederne og debattantene røpes nedenfor. Flere vil komme til, og etter innledningene åpner vi for både paneldebatt og innlegg fra salen. Overraskende kreative innslag kan også forekomme.

Etter seminaret, fra ca. kl. 22.00, inviteres seminardeltakerne til fest i Hjelmsgate 3, Gateavisas hjem fra starten i 1970.

---

Bl.a. disse tidligere og nåværende redaksjonsmedlemmene vil holde innlegg, etterfulgt av debatt med innlegg fra salen.

• Jan Bojer Vindheim (forfatter, kommunepolitiker for De Grønne i Trondheim)

Hvor kom hippiene fra? Om provoer, beatniks, atommarsjer med mer.

Thomas Hylland Eriksen (professor i sosialantropologi, forfatter).

Kampen for å bevare et åpent sinn -- mellom ambivalens og fundamentalisme

Walid al-Kubaisi (forfatter og statsstipendiat. Skiller seg ut ved aldri å ha vært redaksjonsmedlem i GA)

Kan Gateavisa fortsette å spille samme rolle i dag? Fra Gateavisa til islamisme.Erfaring rundt debatten om filmen ”Det muslimske brorskap”.

Inger Østenstad (litteraturviter, doktoravhandling om Dag Solstad, førstelektor ved Universitetet i Oslo)

Hva gjorde DU der, mamma? Min Gateavisa-fortid forklart for barn.

Jon Rognlien (oversetter, bokanmelder, forfatter av Den store ml-boka)

"Det var ikke vi som skapte Gateavisa, men Gateavisa som skapte oss".

• Christian Vennerød (forfatter, redaktør, programleder).

Velkommen etter, kjære Norge. I hvilken grad fikk Gateavisa rett?

Eli Seglen (underviser i ex.phil. ved Universitetet i Oslo)

"Frihet - en borgerlig fordom?" Gateavisas oppfatninger om frihet på 1980-tallet i forhold til oppfatninger om frihet i dagens samfunn.

Kjetil Wiedswang (kommentator i Dagens Næringsliv, forfatter).

Gateavisa og norsk Gonzo.

Audun Engh (jurist, prosjektleder innen stedsutvikling)

40 års ørkanvandring blant utopiske ideologer; fra marxistleninister via gurutilbedere til modernistiske arkitekter. Gateavisa og andre oaser fra rettroenheten.

Pål Flakk (nattevakt, inntil nylig redaksjonsmedlem)

Gateavisa og psykedeliakulturen.

Bjarne Benjaminsen (nåværende redaksjonsmedlem)

Opprør og overskridelse.

Kris Guttssønn (nåværende redaksjonsmedlem)

Hvordan forvalter Gateavisa sin motkulturelle kapital? Oppmerksomhetssyke outsiderne konkurrerer i å sjokkere offentligheten. Opprørsk ungdom kjøper seg identitet. Umoral selger. Hva skal vi gjøre?

Informasjon på Litteraturhusets nettside:

http://litteraturhuset.no/program/2011/03/gateavisa.html

KONTAKTPERSON: Audun Engh, tlf. 92 62 26 26, epost: audun.engh@gmail.com

Se en oversikt over alle Gateavisas 190 numre fra 1970 her:

http://www.gateavisa.no/blekka/index.html

www.gateavisa.no