Nye bygårder i Berlin: Townhouse-prosjektet ved Hausvogteiplatz, fullført 2010. Ca. 30 smale bygninger i kvartalsstruktur, hver med egen byggherre som selv valgte arkitekt. Stilen varierer fra klassisisme til minimalisme. Kommunale reguleringsbestemmelser sikrer helheten. Mange av bygningene har næringslokale i 1. etg. De fleste byggherrene bor og arbeider der selv, men leier ut deler av bygningen. Slike urbane modeller kunne erstatte blokkbyggingen i Oslo og andre norske byer. Den norske tradisjonen med selvbygging kunne dermed også videreføres i byene, ikke bare i bilbaserte byggefelt. I tråd med norsk byggeskikk kan slike bygårder også oppføres i tre. Foto Audun Engh.Norsk Form og tidsskriftet Arkitektur N arrangerte 30.3.2011 et debattmøte om stedsutvikling med fokus på boliger.
”Bygger vi gode boliger og bomiljøer i byene i Norge i dag? Sikrer dagens markedsaktører kvalitet, eller trengs det flere politisk styrte kvalitetskrav?”
Det bør i denne viktige debatten ikke fokuseres på boligbygging alene, men på hvordan vi skal skape attraktive bydeler der boliger inngår i en tett funksjonsblanding. Vi trenger ikke flere drabantbyer og villastrøk dominert av boliger alene, med få andre tilbud og dermed stort behov for energisløsende bruk av bil, buss og bane.
Det bør satses på nye urbane bydeler med høy tetthet og finmasket lokal funksjonsblanding som på Frogner og Grünerløkka. I tillegg bør ikke bebyggelsen baseres på drabantbyblokker stuet tett sammen. Kvartalsbebyggelse med bygårder der 1. og gjerne 2. etasje fortrinnsvis brukes til handel og næring er byformen som gir optimal utnyttelse med korte gangavstander til både ulike tilbud og kollektivtransport.
Oslos gamle sentrale bydeler er Norges mest populære steder å bo, selv om få av leilighetene har balkonger, aftensol og utsikt. Mange prioriterer urbane kvaliteter med kvartalsbebyggelse og en arkitektur preget av den klassiske byens estetikk. Skal vi få flere til å velge en bærekraftig urban livsstil med leilighet fremfor ofte billigere eneboliger utenfor byen må vi lytte til betalernes ønsker, ikke til arkitekter og utbyggere som ennå klamrer seg til den konvensjonelle drabantbyblokken eller eneboligen som utbyggingsformer.
Vi trenger også flere arkitekter som er villige til å skape steder med de tradisjonelle arkitektoniske kvalitetene som flertallet åpenbart foretrekker. Skal folk trives med høy tetthet, må bykvaliteter og estetikk være i samsvar med deres egne preferanser. Hvor mange ville valgt dyr leilighet på Frogner fremfor enebolig i Bærum til same pris dersom all Frognerbebyggelse var preget av minimalismen som flertallet av arkitekter foreskriver overalt og for alle? Slike brukerpreferanser må få konsekvenser for nye urbane bydeler dersom vi skal få flere til å velge en bærekraftig livsstil. Jo større tettheten er, desto viktigere er det at folk opplever omgivelsene som humane og innbydende.
Hvis vi skal skape slike attraktive byområder må arkitektskolene undervise studentene i å utforme byer, ikke bare tegne enkeltbygg. De bør få kunnskap i bruk av ulike stilarter slik at de bedre kan respektere stedets ånd og markedets ønsker. I dag undervises det kun i modernisme som gyldig uttrykk. De klassiske byene som folk over hele verden søker til anses som et historisk fenomen, kanskje verneverdige men ikke et forbilde for bærekrafig nybygging og samtidsarkitektur. Studentene må også lære å vise respekt for brukernes estetiske preferanser .
Utbyggerne bør lytte mer til kundene og mindre til arkitektene de engasjerer når det gjelder estetikk.
Politikerne bør sørge for reguleringsplaner som gir funksjonsblanding og god byform. Kommunene bør også sikre at lokalsamfunnet trekkes aktivt med i planleggingen av nye bydeler gjennom deltakende prosesser som plansmier. Utbyggere vil også være tjent med å sikre at prosjektene får lokal tilslutning. Dermed vil prosjektene sannsynligvis også bli attraktive for boligkjøpere, og konflikter som forsinker utbyggingen kan unngås.
Bildet over viser et nybyggingsprosjekt i Berlin, Townhouses ved Hausvogteiplatz i det gamle Øst-Berlin.. Det kan være et forbilde for reform av boligbyggingen i norske byer, sammen med mange lignende prosjekter fra det siste tiåret basert på den europeiske byens velprøvde prinsipper, i bl. a. Paris (Plessis-Robinson) , Stockholm (Sankt Erik), Storbritannina (Poundbury, Upton) og Holland (Brandevoort).
Mer informasjon om bærekraftig stedsutvikling basert på deltakelse:
Alternative nettsider for arkitektur og urbanisme:
