Nedenfor er link og tekst til en kronikk i Dagbladet 2. april 2011, "Bjørvika Business District", med kraftig kritikk av hovedgrep og resultater i utbyggingen av Bjørvika.
Byråd Bård Folke Fredriksen har umiddelbart signalisert at han er uvillig til å revurdere noe som helst i Bjørvika, uansett hvor mye kritikk som kommer, nå også fra Peter Hemmersam, førsteamanuensis ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
Folke Fredriksens svar på bekymringsmeldingene er desverre bare mer av det samme som mange opplever som overgrep mot byen.
Dette er byrådens kommentar til Hemmingsens artikkel på Facebook idag:
-- "Bjørvika blir ingen gold ørken, men en levende bydel med 5.000 boliger, 20.000 arbeidsplasser, gjennomgående strandpromenade, badeplasser, torg, brede fortau, butikker, cafeer, restauranter, nytt hovedbibliotek og nytt Munchmuseum. Alt dette godt integrert med resten av byen. Kommende lørdag kl 14.00 åpner broene for gående, syklende og kjørende over sporområdene som binder Grønland og Tøyen direkte til Bjørvika."
Jeg vil innstendig oppfordre Høyres folkevalgte, medlemmer og velgere til å vurdere fordomsfritt om byrådets nåværende politikk for Bjørvika er i byens og partiets langsiktige interesse. Man bør ikke umiddelbart støtte partifeller i posisjoner som medfører at de har politisk egeninteresse av å omgå fornuftig kritikk og avvise en revurdering av planene som hittil er fulgt. Alle kritikerne kan ikke ta feil hele tiden.
HVA ER BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING I BJØRVIKA?
På min blogg www.naboskap.no har jeg lagt ut en Bjørvikadebatt jeg hadde med Folke Fredriksen og andre på hans Facebookside i januar.
http://naboskap.blogspot.com/
Tema var ikke minst om det er riktig, slik utbyggerne og byrådet hevder, at høyhus og så massiv utnyttelse som mulig ved Oslo S representerer det ypperte av bærekraft.
I debatten støttet dessverre Arbeiderpartiets fremste talsperson i byutviklingssaker, Tone Tellevik Dahl, bygging av flere høyhus i sjøkanten, med Boston som forbilde fremfor Oslo.
"Look to Boston Audun. En by med lavere bebyggelse enn vår murby, med fantastiske skylineområder langs vannkanten. Alt med måte og krav til høy kvalitet. Ikke ja til alt, men til det som fungerer med omgivelsene".
Det trengs et internt oppgjør både i Arbeiderpartiet (som jeg selv tilhører), Høyre og andre partier med slik romantisering av arkitekt- og utbyggervisjoner om høyhus. Flertallet av Oslos befolkning er mot høyhus. Byutviklingspolitikerne i alle partier må velge mellom å prioritere et koselig forhold til fagmiljøene på sitt saksfelt, herunder spesielt ledelsen i Plan- og bygningsetaten og makteliten i arkitektstanden, og den egentlige jobben som er å representere befolkningens meninger og interesser.
Planene for det meste av Bjørvika kan ennå forbedres i tråd med den massive kritikken som er kommet fra mange hold. De nåværende planene har liten støtte utenom de direkte involverte som har økonomiske, politiske og faglige egeninteresser knyttet til at planene realiseres.
Det er ennå mulig å gjøre Bjørvika til en berikelse for byen og en forbedring i forhold til containerne som preget området tidligere.
Oslo Byes Vel har nylig bedt Sivilombudsmannen vurdere om utbyggingsavtalen for Bjørvika strider med loven fordi den hindrer lokaldemokrati og endringer av reguleringsplanen i mange år fremover. En rekke frivillige organisasjoner i bydelen har bedt miljøvernminister Erik Solheim ta et politisk initiativ for å få endret urtbyggingsavtalen og sikre statlig bistand slik at åpenbart fornuftige endringer av planene i tråd med befolkningens ønsker om et humant og miljøvennlig bymiljø kan vedtas.
-- "Bjørvika blir ingen gold ørken, men en levende bydel med 5.000 boliger, 20.000 arbeidsplasser, gjennomgående strandpromenade, badeplasser, torg, brede fortau, butikker, cafeer, restauranter, nytt hovedbibliotek og nytt Munchmuseum. Alt dette godt integrert med resten av byen. Kommende lørdag kl 14.00 åpner broene for gående, syklende og kjørende over sporområdene som binder Grønland og Tøyen direkte til Bjørvika."
Jeg vil innstendig oppfordre Høyres folkevalgte, medlemmer og velgere til å vurdere fordomsfritt om byrådets nåværende politikk for Bjørvika er i byens og partiets langsiktige interesse. Man bør ikke umiddelbart støtte partifeller i posisjoner som medfører at de har politisk egeninteresse av å omgå fornuftig kritikk og avvise en revurdering av planene som hittil er fulgt. Alle kritikerne kan ikke ta feil hele tiden.
HVA ER BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING I BJØRVIKA?
På min blogg www.naboskap.no har jeg lagt ut en Bjørvikadebatt jeg hadde med Folke Fredriksen og andre på hans Facebookside i januar.
http://naboskap.blogspot.com/
Tema var ikke minst om det er riktig, slik utbyggerne og byrådet hevder, at høyhus og så massiv utnyttelse som mulig ved Oslo S representerer det ypperte av bærekraft.
I debatten støttet dessverre Arbeiderpartiets fremste talsperson i byutviklingssaker, Tone Tellevik Dahl, bygging av flere høyhus i sjøkanten, med Boston som forbilde fremfor Oslo.
"Look to Boston Audun. En by med lavere bebyggelse enn vår murby, med fantastiske skylineområder langs vannkanten. Alt med måte og krav til høy kvalitet. Ikke ja til alt, men til det som fungerer med omgivelsene".
Det trengs et internt oppgjør både i Arbeiderpartiet (som jeg selv tilhører), Høyre og andre partier med slik romantisering av arkitekt- og utbyggervisjoner om høyhus. Flertallet av Oslos befolkning er mot høyhus. Byutviklingspolitikerne i alle partier må velge mellom å prioritere et koselig forhold til fagmiljøene på sitt saksfelt, herunder spesielt ledelsen i Plan- og bygningsetaten og makteliten i arkitektstanden, og den egentlige jobben som er å representere befolkningens meninger og interesser.
Planene for det meste av Bjørvika kan ennå forbedres i tråd med den massive kritikken som er kommet fra mange hold. De nåværende planene har liten støtte utenom de direkte involverte som har økonomiske, politiske og faglige egeninteresser knyttet til at planene realiseres.
Det er ennå mulig å gjøre Bjørvika til en berikelse for byen og en forbedring i forhold til containerne som preget området tidligere.
Oslo Byes Vel har nylig bedt Sivilombudsmannen vurdere om utbyggingsavtalen for Bjørvika strider med loven fordi den hindrer lokaldemokrati og endringer av reguleringsplanen i mange år fremover. En rekke frivillige organisasjoner i bydelen har bedt miljøvernminister Erik Solheim ta et politisk initiativ for å få endret urtbyggingsavtalen og sikre statlig bistand slik at åpenbart fornuftige endringer av planene i tråd med befolkningens ønsker om et humant og miljøvennlig bymiljø kan vedtas.
Her er dokumentasjon av de alternative forslagene som fremdeles kan realiseres hvis viljen er tilstede. Forslagene ble utviklet under bydel Gamle Oslos plansmie i 2008, og oppdatert i 2010.
Audun Engh
Tlf. 92622626
Kronikken i Dagbladet:
Bjørvika Business District
Byutvikling: Den nye bydelen er planlagt som en gold ørken av kontorbygg og offentlige institusjoner.
KRONIKK:
Peter Hemmersam
Førsteamanuensis ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
http://www.dagbladet.no/a/Peter Hemmersam
Førsteamanuensis ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Politikere, planleggere, bohemer og folk i alminnelighet drømmer om urbanitet - om gater og torg hvor det vrimler med småbutikker og fortausliv, fulle av mennesker med ærender og andre som bare slapper av og nyter byens liv. Det vitale og befolkede byrom er for mange blitt identisk med ideen om «den gode by».
Den amerikanske forfatter Jane Jacobs beskrev for nøyaktig 50 år siden i sin berømte bok «The Death and Life of Great American Cities» det myldrende livet i de gamle og slitte bydelene i New York som var truet av tidens byfornyelsesprosjekter, hvor hele kvarterer ble revet ned for å skape plass til motorveier og høyhus. Hennes betraktninger om hva som gjorde den tradisjonelle by til et bedre sted for mennesker, handlet ikke om spektakulær arkitektur eller kulturhistorisk identitet, men om enkle forhold, som også dagens byplanleggere bør forholde seg til.
Hun påpekte at for at en bydel skal oppleves som et levende sted, må det bo tilstrekkelig mange folk der. Det må også være arbeidsplasser, butikker og andre funksjoner som til sammen sikrer at det er tilstrekkelig mange forskjellige mennesker på gata på ulike tidspunkter av dagen. Byen skal være fotgjengervennlig, og ha butikker, restauranter og små håndverksvirksomheter ut mot gata.
De fleste av disse forhold inngår allerede i varierende grad i planleggingen av Bjørvika, men Jacobs mente også at en vital bydel burde bestå av en blanding av nye og gamle bygninger. Dette handler ikke om bevaring og kulturhistorisk autentisitet, men om at eldre bygninger har lavere husleie, og dermed gir plass til et mangfold av aktiviteter og kreative virksomheter. Dermed sikrer man en grad av variasjon og karakter som kjedebutikkene, som ellers er de eneste som har råd til høye husleier, aldri kan skape.
Nå er det jo for seint å tenke på å bevare noe som helst i Bjørvika, men kanskje kan man likevel anvende Jacobs' tankegang, i den forstand at man kan sikre at en viss andel av butikkarealene i bygningenes inngangsnivå kan leies ut til «nye ideer», til priser som ligger godt under det høye nivået som forventes i Bjørvika.
For å sikre at Bjørvika blir et levende sted, er det tilrettelagt for mange nye butikker, og det er helt sikkert ikke alle som blir like lønnsomme. Det er blant annet planlagt en indre forretningsgate gjennom Barcode-byggene, parallelt med Dronning Eufemias gate, som blir Bjørvikas nye hovedakse. Det er vanskelig å forstå at noen vil bevege seg inn hit fra hovedgata, og det er heller ikke noen opplagte muligheter for å ta en snarvei gjennom Barcode-byggene på vei til et annet sted, siden de ligger langs jernbanesporet.
Det ser ut til at man har glemt lærdommen fra det første store havnefrontprosjektet i Oslo, Aker Brygge, hvor man ganske riktig har en promenade som myldrer av mennesker, men hvor shoppingsenteret aldri ble noen suksess. Faktisk er de fleste mennesker som besøker Aker Brygge neppe oppmerksomme på at det eksisterer.
Dette er ikke det eneste punkt hvor Bjørvika viser fellestrekk med Aker Brygge. Den offentlige promenaden langs kaia er en åpenbar inspirasjon, og de langstrakte allmenninger som er planlagt i Bjørvika er inspirert av Bryggetorget på Aker Brygge.
Aker Brygge er på mange måter blitt en slags oppskrift på hvordan man utvikler havnefronter, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Det er blitt et forbilde på hvordan man kan bygge et Central Business District med et menneskelig ansikt i form av restauranter, boliger og kulturinstitusjoner.
Men Aker Brygge som modell er ikke uten problemer. Det er altfor få og altfor like boliger til at det virker som noe annet enn en kontorenklave med restauranter. Shoppingsenteret er en tvilsom suksess, og serveringsstripen langs kaia, som er et fluepapir i sommermånedene, ligger ganske øde i vinterhalvåret, noe som er en utfordring for alle nye byrom på gamle havnearealer.
Det er ikke spektakulært utformede byrom, brede avenyer og lange havnepromenader som får folk til å oppsøke og like en bydel. Et vitalt forretnings- og restaurantliv kan hjelpe med å få en bydel til å virke levende, men den viktigste attraksjon er menneskemylderet i seg selv. Mennesker tiltrekker mennesker, og spørsmålet er om Bjørvika blir sammensatt og intenst nok til at det oppleves som et befolket sted.
Der har vært snakket mye om hvordan man kan få sikret en blanding av boligtyper i Bjørvika for å sikre en variasjon av mennesker. Det bør også snakkes om hvordan man kan få en variasjon av butikker og nye virksomheter som kan være med på å tiltrekke menneskene som bør bli den nye bydelens største attraksjon. Det skal mange mennesker til for å holde liv i butikker og restauranter, og det vil ikke være mulig å få dem til å trives like godt over hele den nye bydelen.
I stedet for å spre aktivitet og mennesker ut over store deler av Bjørvika, bør man satse helt entydig på det man har mulighet til, nemlig en konsentrasjon av mennesker rundt Dronning Eufemias gate. Man kan så la de kreative butikker og nye virksomheter blomstre i de tilstøtende byrommene der de kan bidra til å gjøre Bjørvika til et attraktivt sted.
Men dette kommer neppe til å skje. Uansett hvordan man snur og vender på det, er Bjørvika tenkt som Oslos nye Central Business District - noe som blir regnet som nødvendig for å tiltrekke et globalt forretningsliv til Oslo i konkurranse med andre byer og regioner. Restauranter og butikker understøtter kontorfunksjonen, mens boliger og spesialdesignede byrom bare er forsøk på å få Bjørvika til å framstå som annet enn en gold ørken av kontorbygg og offentlige institusjoner.
Personlig kan jeg ikke se noe som helst ved den nye bydelen Bjørvika som ivaretar menneskets nedarvede biofiliske instinkter. Hva jeg mener med dette har jeg utdypet i min kronikk hos Energy Bulletin med tittelen Modernism & Disconnection from Life:
SvarSletthttp://www.energybulletin.net/stories/2011-04-09/modernism-and-disconnection-life