Nytt om planene for tilpasset nybygg ved Union Hotell, Øye:

  Union Hotell, Øye, med det planlagte tilbygget til høyre på tegningen. 

Se artikkkel nedenfor fra Hotellmagasinet.

La oss håpe prosjektet ved Union Hotell skaper presedens for fremtidige utbyggingssaker, slik utbygger Terje Devold antyder i artikkelen. 

Man kan imidlertid regne med at antikvarer og arkitekter som ønsker kontrast allerede forbereder motangrep,slik at dette bare blir et enkelt unntak fra kravet om at tilbygg til verneverdig bebyggelse skal utrykke de de selv mener er "vår tids" arkitektur. Det vil i praksis si modernismen som dominerer i store deler av fagmiløet, men slett ikke blant flertallet av eiere og brukere av bygninger i Norge.

Denne viktige seieren for sunn fornuft og vern av stedsvaliteter bør derfor følges opp av prosjekter for å utvikle kompetanse blant fagfolk og spre informasjon til offentligheten om våre levende byggeskikktradisjoner som er reelt alternativ til konvensjonelle byggemetoder. Foreningen INTBAU Skandinavia arbeider for slike mål.

Audun Engh

INTBAU Skandinavia

www.intbau.org  -  http://doityourself.no/intbau/

Tlf. 92622626

LINK TIL ARTIKKEL MED BILDER

http://www.hotellmagasinet.no/article/historisk-utbygging-ved-hjørundfjorden

SITAT

"Saken har fått stor oppmerksomhet både lokalt, nasjonalt og blant andre eiere av historiske hoteller, og til slutt fikk altså tiltakshaver gjennomslag for sitt syn. Klarsignalet kom i februar i fjor etter to år med diskusjoner, men så kom Riksantikvaren med innsigelser på grunn av plassering i forhold til det opprinnelige bygget. Innvendingen ble imidlertid trukket igjen. Tilbygget vil dermed bli oppført i en stil som ikke forstyrrer helhetsinntrykket og nytt og gammelt bygg blir forbundet med en glasskorridor som markerer et tydelig skille mellom dem.

Vedtaket der Riksantikvaren ga klarsignal til utbyggingen var historisk i sitt slag, og Devold ser ikke bort fra at saken, som er blitt fulgt med spenning av andre hotelleiere, vil kunne skape presedens for fremtidige utbyggingssaker."

HELE ARTIKKELTEKSTEN:

Historisk utbygging ved Hjørundfjorden

Artikkel | 2012-02-21 | By BIRGITTE HENRIKSEN (TEKST OG FOTO)



Hotel Union Øye i Nordangdalen skal utvides. Eierne har fått klarsignal til tross for at tilbygget strider med normen om kontrast mellom gammelt og nytt.

Med sin unike beliggenhet mellom Sunnmørsalpene, den gjennomførte, herskapelige stilen fra slutten av 1800-tallet, alle sine fornemme gjester, og spøkelset Linda som fortsatt skal holde hus der, har hotellperlen Union Øye plantet seg godt i norsk hotellbevissthet.


Unike rom

For noen år siden kjøpte 62ºNORD AS i Ålesund hotellet, og har siden jobbet med planer om å utvide tilbudet både sesongen og kapasiteten. Selskapet tilbyr både opplevelser og overnatting, og eier blant annet det fredede Hotel Brosundet i Ålesund.

Fra før har Union Øye 27 rom i sin unike stil. Bygningen ble bygget i sveitserstil i1891, og etter å ha blitt offer for tidens tann, ble hotellet restaurert på slutten av 1900-tallet. I dag fremstår det som en perle i omgivelser som tilsynelatende nærmest har stått urørt i over hundre år. Hvert rom fikk en unik, tidsriktig innredning, og antikviteter ble hentet inn fra Europa for å fylle hotellet, som har hatt sesong fra april/mai til september/oktober.

Eierne har et sterkt ønske om å bygge ut det historiske hotellet i samme stil.


Motstand

De nye eierne har planer om å bygge 32 nye rom. I tillegg kommer konferanserom for hundre personer og ny spisesal som skal ligge i en vinterhage i engelsk 1900-talls stil. Men de ønsket å gjennomføre prosjektet på en måte som står helt i stil til med det opprinnelige bygget. Dette falt ikke i god jord hos Fylkeskonservatoren som helst ikke ønsket noen utbygging i det hele tatt, men som også ga klart uttrykk for at det nye bygget måtte skille seg tydelig fra det gamle dersom det først skulle bygges.

- Det ble litt mediestøy, og publikum var klar på at de ville beholde stilen. Vi har forståelse for at myndighetene må passe på, men jeg ble overrakset over at motstanden var så sterk, sier Terje Devold i 62ºNORD AS .

Saken har fått stor oppmerksomhet både lokalt, nasjonalt og blant andre eiere av historiske hoteller, og til slutt fikk altså tiltakshaver gjennomslag for sitt syn. Klarsignalet kom i februar i fjor etter to år med diskusjoner, men så kom Riksantikvaren med innsigelser på grunn av plassering i forhold til det opprinnelige bygget. Innvendingen ble imidlertid trukket igjen. Tilbygget vil dermed bli oppført i en stil som ikke forstyrrer helhetsinntrykket og nytt og gammelt bygg blir forbundet med en glasskorridor som markerer et tydelig skille mellom dem. Vedtaket der Riksantikvaren ga klarsignal til utbyggingen var historisk i sitt slag, og Devold ser ikke bort fra at saken, som er blitt fulgt med spenning av andre hotelleiere, vil kunne skape presedens for fremtidige utbyggingssaker.


Bryllupskapell

Det nye hotellbygget er tegnet av RIK Arkitektur AS i Oslo, og interiørarkitekt er AWV Interiør AS. Landskapsarkitekter er Grindaker AS og Arkadia Landskap. Anslått pris er 100 millioner kroner.

Hele bygget skal settes opp på stedet, og det stilles høye krav til håndverkerne:

- Vi er på jakt etter snekkere som klarer å legge gulv som knirker, smiler Devold.

Også i den nye delen skal en del av interiøret bygges spesielt til hvert rom. Og jakten på tidsriktige møbler er allerede i gang.

- I tillegg til bygget skal vi lage en engelsk hage, forteller Devold.

I den 13 mål store hagen kommer det både fossefall, vanndam, lysthus og kapell. Og kapellet ønsker de å få vigslet slik at folk kan gifte seg der.

- Union Øye er et populært sted for brylluper, og det hadde vært fint om brudeparet også kan vies der, mener han.


Uro

Opprinnelig var tanken å starte utbyggingen av det 3000 kvadratmeter store tilbygget allerede i år. Men i stedet har man valgt å holdet åpent frem til jul og heller starte utbyggingen til neste år. Hotellet vil være stengt mens byggearbeidene pågår og åpne igjen våren 2014.

- Erfaringene fra andre utbyggingsprosjekter sier at det er lite populært å kombinere drift og utbygging, forteller han.

Derfor har de valgt å ta kostnadene ved å holde stengt i et drøyt år.

På grunn av uroen i Europa har man imidlertid helt inntil nylig vært litt usikre på om planene virkelig skal gjennomføres eller settes på vent. Men selv om selskapet har bestemt seg for å gå videre med planene, ser man fortløpende an situasjonen.


Naturen


Selskapet jobber også planer om nye tilbud som kan komme gjestene til gode i årene som kommer, men foreløpig vil ikke Devold røpe så mye.

- Men det er ikke tvil om at de beste opplevelsene er det naturen selv som sørger for, understreker han.

Noe definert spa-tilbud blir det ikke på Union Øye, men litt velvære hører med. Med fokus mot aktiv turisme er det naturlig med badstu, badekulp osv i bygget. Selv om utseendet blir klassisk, blir energiløsningene moderne. Varmen skal hentes fra fjorden og spres via radiatorer og gulvvarme.

Jul

Tradisjonelt har sesongen på Union Øye sluttet tidlig på høsten. Men i fjor ble det for første gang siden 1891 holdt åpent helt frem til jul. 650 julebordgjester har fått nyte førjulsstemningen på hotellet.

I og med at 62ºNORD har sin egen logistikk er det enklere å frakte gjestene til og fra hotellet, og han ser for seg at sesongen kan vare helt fra mars til jul.

Det er flere utbyggingsplaner i området. Også konkurrenten Sagafjord Hotel på den andre siden av Hjørundfjorden bygges ut, noe Devold anser som positivt for å videreutvikle turist- og konferansetilbudet i området.

Union Øye er også kjent for sitt husspøkelse Linda som ifølge mytene skal bo på ”det blå rommet”. Devold har ikke møtt henne selv, men tror ikke hun vil la seg forstyrre av utbyggingen av det tradisjonsrike hotellet:

 - Jeg tror Linda ser frem til forandringen, og hun får jo mer plass å bevege seg på, avslutter han.

--

Video med Jan Gehl: Hva er menneskelig skala i byer? Congress for New Urbanism, mai 2012.

 .
Her er link til en glimrende 33 minutters video med den danske arkitekten og byplanleggeren Jan Gehl der han bl.a. forklarer hva menneskelig skala i byer innebærer.

http://www.cnu20.org/content/dutch-design-2011-jan-gehl

En av Jan Gehls bøker

Gehl gir konkrete råd om hvordan vi skal utforme bygninger og byområder for å sikre at de kan fungere  primært på menneskers og ikke ensidig på arkitekters og utbyggeres premisser. 

Selv ble han befridd fra arkitektutdanningens ensidige fokus på form og objekter av sin psyklogektefelle, som stilte ham spørsmål om hvor hensynet til mennesket var blitt av i arkitektskolenes besettelse av estetikk og enkeltbygninger. Stjernearkitektur et en trusel mot byene som steder for mennesker, sier Gehl bl.a. Mange arkitekter utformer bygninger som om det var parfymeflasker. 

Et konkret eksempel på Gehls kritikk av konvensjonell arkitektur: For å bidra til gatelivet må førsteetasje i bygninger både ha offentlige funksjoner og utformes forskellig fra etasjene over. Bygninger må ikke møte bakken slik "et norsk fjell treffer en fjord", uten å markere overgang til gateplanets offentlige status. (Sammenlign med Barcodeblokker som treffer bakken som avvisende tårn).

Jen Gehl mener høyhus er late arkitekters svar på behovet for økt utnyttelse. Samme utnyttelse kan som oftest oppnås ved en god byforming med bygninger på 5-7 etasjer. Slik klassisk byform er også nødvendig for å skape en levende gatekultur.

Hjemmeside for Gehl Architects: http://www.gehlarchitects.com/

Jan Gehls bøker er utgitt over hele verden
.

BLI MED TIL CONGRESS FOR THE NEW URBANISM I FLORIDA, 9-12 MAI 2012.

Jan Gehl, Richard Florida og mange endre ledende urbanister vil tale på Congress for the New Urbanism i West Palm Beach, Florida 9-12. mai 2012. Også  en norsk gruppe skal delta. CNU er st stort årlig arrangement med oppmot 1500 deltakere fra hele verden.  

Amerikanske nyurbanister har nå ansvar for å gjennomføre Obamaadministrasjonens nye byutviklingspolitikk, der fotgjengervennlighet, funksjonsblanding og sosial integrering i byene står i sentrum.

Dagene før, ca. 6. til 8. mai, blir det en norskledet studietur der vi skal å se på både nye og gamle velfungerende urbane områder i Florida, bl.a. South Miami Beach med fargerik funkisarkitektur fra 50-tallet i en tett urban struktur, og flere nye byer basert på New Urbanism. 

Undertegnede kan kontaktes om man er interessert i å delta på studieturen og kongressen.

Epost audun.engh@gmail.com

Les mer om Congress for the New Urbanism,  9-12 mai 2012 her: http://www.cnu20.org/

Audun Engh

Naboskap (blog): www.naboskap.no

Council for European Urbanism - CEU - www-ceunet.org

Tlf. 92 62 26 26

audun.engh@gmail.com

Jane Jacobs: Hvordan byer blomstrer og ødelegges

 Fra en demonstrajon mot rivingen av den storslagne Pennsylvania Station i New York tidlig på 60-tallet. Pilen peker på Jane Jacobs.

Ulf Andenæs hadde søndag 9. oktober 2011 en glimrende artikkel i Aftenposten om den amerikanske byaktivisten og forfatteren Jane Jacobs (født 1916, død 2006). Hun startet en grasrotbevegelse som stanset den planlagte raseringen av historiske bydeler som Greenwich Village i New York til fordel for motorveier. For 50 år siden skrfev hun boken  "The Death and Life of Great American Cities" som er blitt en bibel for mennesker over hele verden som vil beskytte og pleie tradisjonelle bykvaliteter.

Du finner en pdf av artikkelen, egnet for printing i A3,  her:
http://db.tt/3mOCFOej

Dessuten er teksten gjengitt nedenfor.

Artikkelen er en fortjent hyllest til Jacibs og en god oppsummering av grunnleggende prinsipper for den menneskelige byen, nyttig også for dagens byaktivister i Oslo.

New Urbanism-bevegelsen i USA  og arbeidet til Prince Charles' stiftelse  Prince's Foundation i England er sterkt påvirket av Jane Jacobs.

Nyurbanistene i USA, som nå har mye av ansvaret for Obamaadministrasjoneens politikk for bærekraftig byutvikling og redusert bilavhengighet, hyller Jane Jacobs som sin store inspirasjonskilde.

INTBAU Skandinavias studietur til New York  6-13. november vil ha en hel dag viet Jacobs og hennes eget nabolag Greenwich Village. Se foreløpig program på http://intbau.org/urbanism-a-architecture/199-new-york2011.html  og norsk annonsering på www.intbauscandinavia.no

 Fra Jane Jabobs eget nabolag, Greenwich Village. Bydelen var truet av motorvegbygging på 60-tallet, paralellt med Oslo og mange andre byer som var utsatt for de samme kreftene.

Gjennombruddet for Jane Jacobs ideer har paradoksalt nok også ført til ta hun tok feil på ett punkt: Jacobs gikk inn for å bevare gamle bygninger, ikke bare fordi de er sjarmerende, men også  fordi de har lave husleier slik at det blir rom for kreative og uetablerte virksomheter. New Yorks historiske bydeler er nå blitt så populære at det ikke lenger finnes bygninger med lave husleier. De eldste bygningene er ofte de mest ettertraktede, med skyhøye leier. Det samme ser vi i Oslo. Nyurbanistenes svar er at vi må bygge nye byer og bydeler med de samme tradisjonelle kvalitetene. Hvis ikke vil det å bo i attraktive byområder vil bli forbeholdt rike mennesker.

Vi ser dette tydelig i Oslo, der det er et åpenbart underskudd  på gode nabolag som Frogner og Grünerløkka. Det nye som bygges er stort sett  ensformige villaområder langt fra byen, eller like ensformige blokker i utkanten av de attraktive historiske bydelene. De fleste arkitektene mener dessverre at det er gammeldags å bygge nye kvartalsbaserte bydeler. Spekulantene foretrekker masseproduserte, monofunksjonelle prosjekter som er enkle å håndtere. 

Et synlig  resultat av mangelen på intim urbanitet i  nye byutviklingsprosjekter er at folk fra Oslos ytre bydeler i helgene klumper seg  sammen i byens gamle sentrumsområder for å oppleve litt urban atmosfære. Der de bor kunne de knapt tenke seg å gå ut for å ta en pils, om det overhode er mulig.

Nyurbanistene vil påpeke at mangfold og  menneskelig skalaen som i gamle byer er skapt av spennvidden i alder og bygningstyper, må simuleres gjennom byform og reguleringsbestemmelser i nye bydeler. Dermed kan man sikre finmasket variasjon, selv i en ny bydel planlagt fra grunnen av. Modernister vil ofte hevde at dette er "uærlig". Når store områder planlegges helhetlig skal de også se slik ut, med andre ord fremstå som store prosjekter med identisk karakter. Resultatet av en slik bastant ideologi er ike uventet utrivelige nærområder.

Leon Krier hevder, bl.a. i sin nyeste bok The Architecture of Community, at alle kvalitetene vi elsker i historiske byer kan skapes i nye byer, ved hjelp av god planlegging. Historiske byers kvalitet ligger ikke primært  i alderen, men i strukturen.

De amerikanske nyurbanistenes fremste talsmann Andres Duany påpeker at kreftenes frie og spontane spill innen byutvikling ikke skaper variasjon og mangfold, men tvert imot sosiale ghettoer med ensformig arkitektur. Sosial og funksjonell integrering må planlegges.

For Jane Jacobs fremsto de autoritære modernistiske byplanleggerne  med god grunn som erkefienden. Hun så  i utgangspunktet på byplanlegging som et onde. Den paradoksale erfaringen som nyurbanister og andre disipler av Jacobs har gjort, er er at spennende mangfold og sosial integrering forutsetter en  planlegging som går langt i å fastsette byplanmessige forutsetninger og stille deltaljerte krav overfor utbyggere og arkitekter.  Det er ikke planlegging som er ondet, men holdningene som preger de konvensjonelle, teknokratiske byplanleggerne.

Jane Jacobs - byvandalenes skrekk selv om hun ikke så farlig ut.

Skal vi få nye gode byer preget av kvalitetene i Jacobs eget nabolag Greenwich Village i New York eller Grünerløkka i Oslo, forutsetter det at men først  lager en byplan som ivaretar urbane og menneskelige verdier. Bred medvirkning er et godt middel for å sikre at byens og borgernes interesser ivaretas. Deretter kan man slippe til mange utbyggere og arkitekter, med oppdrag  å bygge en mangfoldig by i henhold til byplanen.

I Bjørvika har derimot utbyggerne hatt mye av styringen med prosessen fra første stund. De har fått anledning til å fokusere ensidig på enkle, profitable løsninger. Resultatet er at mange av de antiurbane tabbene fra 60-tallet er gjentatt. Å bygge en sammensatt by fremfor monofunksjonelle spekulasjonsobjekter krever kunnskap og innsatsvilje. Få investorer vil gjøre det frivillig.

Fremtidige byutviklingsprosjekter i norske byer og tettsteder bør være preget av andre verdier. En praktisk metode for å sikre at fellesinteressene ivaretas er deltakende prosesser der respekt for befolknings behov og  preferanser står i sentrum. Temaet deltakelse kan  man lese mer om på www.plansmier.no

Audun Engh 13.10. 2011

-------------------------- 

Teskten til Ulf Andenæs' artikkel. Se også link til pdf øverst.

Hvordan byer blomstrer og ødelegges

Amerikanske Jane Jacobs tok et oppgjør med etterkrigstidens byggeskikk og pekte på hvordan moderne byer kan planlegges slik at folk får det best mulig.

Jane Jacobs
(1916-2006)

Forfatter og aktivist, født i USA,
flyttet til Canada med familien 1968.
Redaktør av Architectural Forum.
Allmennfaglig utdannelse ved
Columbia University.

Fulgte opp The Death and Life of
Great American Cities (Random House,
New York) med en rekke senere bøker
og skrifter. 

-------------------

Jane Jacobs’ harde oppgjør
med herskende ideer for
hvordan vi planlegger våre
byer og våre samfunn er like
aktuelt i dag.

The Death and Life of
Great American Cities het
boken som Jacobs utga for
nøyaktig 50 år siden. Den
blir kalt epokegjørende – den endret tidens
tenkemåte. Tidlig på 1960-tallet utga
tre amerikanske kvinner hver sin bok
som endret verdens tankegang. Rachel
Carson med Den tause våren inspirerte
miljøbevegelsen, Betty Friedan med Myten
om kvinnen inspirerte kvinnebevegelsen,
mens Jane Jacobs med Død og liv
for de store byer i Amerika blåste til
kamp mot ødeleggelsen av bymiljøer og
lokalsamfunn.

Mye av det Jane Jacobs påpekte, er i
dag allment erkjent. Men de krefter hun
kjempet mot er like sterke i dag, eller
sterkere. Det er nok å se på Bjørvika. Byens
og lokalsamfunnets kvaliteter er under
like kraftig angrep, enten det er økonomiske
interesser som avgjør, eller politikeres
og arkitekters drømmer om å
sette spor etter seg.

Utbygging og sanering.

USA i 1961
var et land som hadde tatt ledelsen på alle
områder. Resten av den vestlige verden
fulgte etter, ikke minst Europa under
gjenreisingen etter krigen. Tiden var
kjennetegnet av de storslåtte utbygginger
og totalsaneringer, og av bilens gjennombrudd.
Disse forvandlingene fikk et
særskilt trykk ved funksjonalismens nyvunne
herredømme i byggekunst og byutvikling.
Tidens løsen var hva planleggerne kalte
sonedeling: Menneskene skulle arbeide,
sove, handle og ha rekreasjon i adskilte
områder, ut fra en forestilling om
at dette var rasjonelt og sunt.

Drevet ut.

I New York, hvor Jane Jacobs
bodde, drev storbyens nær allmektige
plan- og bygningssjef Robert Moses
gjennom nådeløse totalsaneringer og
nye motorveier som rev i stykker vide
strekninger av bebyggelse. Titusener av
innbyggere ble drevet fra småbedrifter,
bydeler, nabolag og hjem.

Mange av dem som ble rammet, kjempet
imot, men det monnet lite, for dette
var fremskrittet som ikke lot seg stanse,
og det ga makeløs utfoldelse for utbyggere,
planleggere, investorer og arkitekter
som ville bli sett.

Totalt motstrøms.

I denne situasjonen
kom The Death and Life of Great
American Cities og skapte bølger, fra
første stund. Boken var totalt motstrøms
og rammet den herskende tenkemåte
som en torpedo midtskips. Slagkraften
hos Jane Jacobs bygget på at hun var så
konkret. Da som nå var debatten innen
arkitektur og design i særklasse kjennetegnet
av luftig og presisjonsfattig ordbruk.
Så leverer Jane Jacobs 600 sider med
førstehånds konkret dokumenterte ek-
sempler, fra New York og fra Nord-Amerikas
byer, som viser hvordan etterkrigstidens
utbygging på vesentlige måter
hadde slått feil. Offentligheten kunne etterprøve
hennes observasjoner, med
henvisning og beskrivelse, gate for gate,
sted for sted.

Kritikk som er underbygget slik, er
ikke så lett å tilbakevise.

Mot sin hensikt.

Hun hadde undersøkt
og analysert virkningene av utbyggingen.
Hadde det vært nødvendig, spurte
hun, at den skulle knuse levende bydeler
og nabolag, og i deres sted skapt områder
som var uhensiktsmessige for innbyggernes
dagligliv, kvelende for småbedrifter,
krevde unødig ekstra behov for
transport, var hemmende for sosialt
samvær, ressurssløsende, impulsfattige,
livløse, og ga ikke sjelden grobunn for
kriminalitet.

Noen nybygde strøk var så stereotype å
bo i at folk med ambisjoner og skapende
evner raskt flyttet vekk fra dem, og de
ble sosiale bakevjer.

Oppmerksomheten om Jacobs og hennes
bok ble desto større fordi dette var
første gang virkningene av funksjonalismens
byplanlegging med Le Corbusier
som forbilde i slik grad ble etterprøvet i
praksis.

Mest mulig trygge.

Jacobs stilte
spørsmålene: Hva var vilkårene for å
skape bymiljøer som er mest mulig trygge,
som gir muligheter for et variert næringsliv
og yrkesliv, der også de små bedriftene
får en sjanse, og gir rom for
kreative virksomheter, sosialt liv, naboskap
og mangfold?

Underbygget av konkrete observasjoner
pekte hun på hvordan moderne byer
kan sikres vilkår som flertallet av innbyggere
er tjent med.

Dette var noen av de viktigste:

, For at et område skal lykkes, bør bygningene
ha en variasjon i alder. Innslag av
eldre hus bør finnes blant nybyggene. I
nye gårder der investeringene skal nedbetales
er det oftest kun de med høyest
betalingsevne som har råd til husleiene. I
de eldre husene er husleiene vanligvis lavere,
særlig i de av dem som er uanselige
og ikke for fasjonable. Det gir mulighet
for alle de virksomheter som trengs for å
gi et mangfold, men som ikke greier husleien
i nye dyre hus.

, Sonedeling, med adskilte arealer for næring,
boliger og rekreasjon, kveler mangfold,
og bør for enhver pris unngås. Ulike
virksomheter bør fritt kunne blandes. Da
blir gatens liv mer allsidig, man unngår
at strøket ligger livløst store deler av
døgnet, og det motvirker også kriminalitet.
Ensidig bruk av et område gjør gatene
tomme og utrygge lange perioder
av døgnet.

, Blanding av boliger og næring bør gå
helt inn i sentrum, for å hindre at deler av
sentrum blir døde bakevjer etter arbeidstid
som åpner for lyssky trafikk.

, Tanken bak utforming av steder og gater
må derfor være: Hva skaper liv i en gate?
Ødslige gater skaper ødslige byer.

, Av samme grunner bør det oppmuntres
til å ha tydelig by og tydelig land, ikke
endeløs sprikende suburbia som fremmer
ødslighet og ensomhet.

, Høyhus bør unngås der det er mulig, fordi
beboerne oppover i etasjene i en høyblokk
mister kontakten med det som foregår
i gaten. Derfor er det bare de aller
tetteste byområder som tåler høyblokker
ved å opprettholde liv i gaten.

, Flest mulig av husene bør vende ut mot
gaten, for også det bidrar til gatens liv,
og gaten får flest mulig øyne, som gjør
det tryggere å oppholde seg der.

, Plasser og torg må gi rom for et mangfold
av aktiviteter og med viktige lokale
institusjoner på plass, for det skaper tilhørighet
og gir stedet et hjerte.

, Biltrafikk i bystrøk bør begrenses, men
ikke stenges helt ute. For mye trafikk
ødelegger. Samtidig er totalt bilfrie byer
risikabelt, fordi handel og næring trenger
bilen for sin drift, og hvis dette blir
for vanskelig, flytter de til de nye storsentre
skreddersydd for biler utenfor byene,
og byens hjerte visner.

, Kvartalene bør ikke være for store, der
det er mange gatehjørner og tverrgater
motvirkes ødsligheten.

, En by bør bygges tett, ikke ved gigantiske
bygninger, men ved å unngå innslag
som stenger mot gaten og bidrar til ødslighet.

, Sosialboliger og subsidierte boliger bør
ikke bygges i konsentrasjoner, men spres
for å hindre ghettoer.

Likesinnede. 

Jane Jacobs rettet sin
kritikk av fagfolkenes feilgrep fra et ståsted
på utsiden av miljøet, og unngikk
dermed å ha fått splint i øyet fra en arkitektskole.
Hennes kritikk av samtidens byplanlegging
er blitt fremstilt som et motstykke
til den berømte sosiologen Richard
Sennett, kjent for sine analyser av hvordan
omgivelsene former våre liv, særlig
med The Fall of Public Man, som beskriver
hva som skjer når folk trekker seg tilbake
fra det offentlige rom.

Sennett og Jacobs ble allierte. «Uavhengig
av hverandre hadde vi gjort iakttagelser
som utfylte hverandre», fortalte
Sennett da jeg i fjor fikk anledning til å
spørre ham om dette.

Endte som pessimist. 

Jacobs deltok i
en rekke kampanjer for å berge miljøene
hun skrev om. Hun endte som pessimist,
med boken Dark times ahead («Mørke
utsikter», 2004) før sin død. Hun følte at
kreftene som trekker i destruktiv retning
var blitt for sterke.

Hennes synspunkter på hvordan alminnelige
mennesker skal holde ut i
morgendagens verden lever uansett etter
henne.

ULF ANDENÆS
------------------

Steve Jobs og Grateful Dead: Kreativitet og idespredning med røtter i Californias alternativkultur

Steve Jobs 1955 - 2011

Mitt forrige blogginnlegg, se nedenfor, refererte kritikk som er fremkommet mot planene for Apples nye hovedkvarter. Kjernen i kritikken er at det smultringformede, romskipslignende kjempebygget vil bryte med Appleas egne idealer om fri bevegelse og nettverksbygging. De burde i ånden fra www heller bygge en "Appletown" som åpner seg mot samfunnet, ikke en pompøs festning. Kritikken gjenspeiler at Apples tilhengere forventer kun det beste når firmaet presenterer en ny stor satsing.

For vel en  uke siden ble det meldt  at Steve Jobs var død. Dermed har vi mistet en av historiens største innovatører. Jobs har også inspirert  mennesker verden over til uredd og fantasifull realisering av egne drømmer.

Selv om han ble født  noen år etter 67- og 68-erne, var Steve Jobs et barn av den grenseløse kreativiteten og idealismen som preget California på 60-tallet. Sammen med rockeband som Grateful Dead, plakatkunstnere, tegneserieskapere, miljøaktivister og andre gründere innen kunst, aktivisme og næringsliv har han brakt disse verdiene til resten av verden og gjort dem til en basis for en kultur der innovasjon innen teknologi og næringsliv går hånd i hånd med  høye idealer for både samfunnets kollektive organisering og individuell frihet. Look to Libya!

Hippiekulturen startet bokstavelig talt på grasrota, med vekt på lavteknologi og drømmer om en tilbakevending til et enkelt liv i pakt med naturen. Grateful Dead, Steve Jobs og andre innovatører gikk et skritt videre, og nølte ikke med å ta i bruk alle tenkelige og hittil utenkelige tekniske leketøy for å spre ideer og knytte mennesker sammen på global basis. Noen spilte gitar i mors og fars garasje, Steve Jobs bygde datamaskiner.

Koblingen mellom hippiebevegelsen, Grateful Dead og Steve Jobs ble synliggjort under et arrangement i Oslo 28. september, i anledning utgivelsen av en koffert med 72 (!) CDer fra samtlige konserter under Deads Europaturne i 1972. 25 norske Deadheads hadde via video direktekontakt  med tre sentrale personer i Grateful Deads nettverk, og i samtalene ble det bl.a. lagt vekt på at både Steve Jobs, Bill Gates og andre innovatører innen IT-verdeneen lyttet til Grateful Dead og var påvirket av bandets idealer, som både ble gjenspeilet i musikken og i bandets unike nettverksbygging med publikum, en forløper for tenkningen som preger internett, Wikipedia og sosiale medier.

Grateful Dead opptrer ikke lenger under sitt opprinnelige navn, men de gjenlevende medlemmene spiller videre i nye konstellasjoner, ikke minst Furthur, og Deadheads verden over opprettholder et "stammefellesskap" som kan minne om Applefolkets identifisering med selskapets produkter og profil.

Her er tre linker som bekrefter at Steve Jobs hadde et nært forhold til Grateful Dead.

Listen over Steve Jobs ti favorittplater omfattet "American Beauty": (jeg beklager at denne artikkelen er skrevet av en Dead-hater!).

http://www.deathandtaxesmag.com/27063/steve-jobs-10-favorite-records-and-what-they-say-about-him/http://www.deathandtaxesmag.com/27063/steve-jobs-10-favorite-records-and-what-they-say-about-him/

 Omslaget til mitt og mange andres favoritt Deadalbum, American Beauty

 I en biografi heter det bl.a: "Steve also loves The Beatles and Grateful Dead, all part of the rock scene of the 1960s (thus before he came of age)"

http://allaboutstevejobs.com/being/being.html

Steve Jobs var selv en stor sceneartist. Under en av hans legandariske produktpresentasjoner, av iPad i 2010, spilte han "Friend of The Devil".

"Out of literally thousands of possible choices of songs to use for the Grand Worldwide Unveiling of iPad, Jobs chooses "Friend of the Devil" by the Grateful Dead. Coincidence? Hard to concede that."

Spol frem til 2 min 47 sek på denne videoen: http://anothervoicerev184.blogspot.com/2010/01/steve-jobs-plays-friend-of-devil-at.html

Også under en presentasjon  i 2009 spilte han musikk fra favorittalbumet American Beauty:

"Jobs introduced a series of improvements to the iPhone, iTunes and iPod Touch. Using the Grateful Dead's "American Beauty" as an example, Jobs showcased the expanded album materials, including lyrics and photos, that will be available on the iTunes music store."

http://www.dailyfinance.com/2009/09/09/a-triumphant-steve-jobs-returns-to-work-stage-pulpit/

Om American Beauty på Wikipedia:
http://en.wikipedia.org/wiki/American_Beauty_%28album%29

Another long, strange trip is over. R.I.P, Steve Jobs!

Audun Engh
15.10.11

Apples nye hovedkontor: Et utdatert næringsparkprosjekt?

Steve Jobs' første (?) tabbe kan bli gigantisk. I The New Yorker kommer den kjente arkitekturskribenten Paul Goldberger med en advarende og innsiktsfull kommentar: Prosjektet bygger på en gammeldags, bilbasert "næringspark"-modell. Bygningen respekterer ikke menneskelig skala, og den mangler fleksibilitet. Mange store selskaper har oppført tilsvarende bygningsmonstre rett før nedgangen startet.

Kanskje styret i Apple stanser galskapen, og i stedet satser på  en fleksibel "Epleby" i menneskelig skala? En slik by bør ha cafeer på gateplan fremfor kantiner, være tilgjengelig for offentligheten, ha god kollektivtransport og inkludere boliger. Med andre ord en nettverksbasert utbygging i ånden fra www, fremfor monolittisk hybris.

Apple burde ta inspirasjon fra det dynamiske mangfoldet i "the Big Apple", New York,  ikke fra Pentagons lukkede verden.

Apple er ikke alene om å ville krone kommersiell suksess med at gigentisk byggverk På Fornebo er Statoil i ferd med å oppføre et massivt, truende kontorkompleks basert på tilsvarende ideer. Se bilde nederst.

Goldbergers kommentar er gjengitt nedenfor

Audun Engh
-------------


Paul Goldberger in The New Yorker:
Apple's new headquarters

---"However elegant the headquarters might turn out to be, it will still be a huge suburban office complex, reinforcing car culture at a time when that seems increasingly less tenable."
--- "The genius of the iPhone, MacBook, iPad, and other Apple products is that they are tools that function well and happen to be breathtakingly beautiful.. A building is also a tool, but of a very different sort. In architecture, scale—the size of various parts of a building in proportion to one another and to the size of human beings—counts for a lot. With this building, there seems to be very little sense of any connection to human size. Flexibility is a hallmark of the iPad, and it counts in architecture, too, but how much flexibility is there in a vast office governed entirely by geometry? For all of Foster’s sleekness, this Apple building seems more like a twenty-first-century version of the Pentagon."

Article link:

http://www.newyorker.com/online/blogs/newsdesk/2011/09/apple-new-headquarters.html?mbid=gnep

Full text below
------------------

APPLE’S NEW HEADQUARTERS



I don’t usually go in for reviews of buildings that aren’t yet built, since you can tell only so much from drawings and plans, and, besides, has there ever been a building that didn’t look great as a model? Still, it’s hard not to comment on the new headquarters that Apple plans to build in Cupertino, California.

With Apple’s characteristic secrecy, the company hasn’t officially released the design, or announced that the architect is Foster + Partners, the London-based firm known for its super-sleek, elegant, exquisitely detailed buildings. But images of Apple’s future home, to be built on a campus that it has taken over from Hewlett-Packard, are all over the place, because plans must be presented to the local authorities in Cupertino, who understandably are falling all over themselves with delight. Foster may be the best large architectural practice around today, a firm that has done remarkably well at maintaining quality even as it produces more enormous corporate, institutional, and civic buildings all over the world. The finesse of Foster’s modernism would seem a natural fit with Apple, which produces the best-designed consumer products of our time, and which has done more than any other company to inject sophisticated modern design into the mass market.

Foster has proposed a gargantuan glass-and-metal ring, four stories high, with a hole in the middle a third of a mile wide. The building, which will house upwards of twelve thousand employees, will have a circumference of a mile, and will be so huge that you won’t really be able to perceive its shape, except from the air. Like everything Foster does, it will be sleek and impeccably detailed, but who wants to work in a gigantic donut? Steve Jobs, speaking to the Cupertino City Council, likened the building to a spaceship. But buildings aren’t spaceships, any more than they are iPhones.

So why is Foster’s design troubling, maybe even a bit scary? The genius of the iPhone, MacBook, iPad, and other Apple products is that they are tools that function well and happen to be breathtakingly beautiful. (Last year, I wrote about the design for the new Apple store on the Upper West Side.) A building is also a tool, but of a very different sort. In architecture, scale—the size of various parts of a building in proportion to one another and to the size of human beings—counts for a lot. With this building, there seems to be very little sense of any connection to human size. Flexibility is a hallmark of the iPad, and it counts in architecture, too, but how much flexibility is there in a vast office governed entirely by geometry? For all of Foster’s sleekness, this Apple building seems more like a twenty-first-century version of the Pentagon.

Christopher Hawthorne, the architecture critic of the Los Angeles Times, was one of the first to write about the new Apple building. He pointed out that, however elegant the headquarters might turn out to be, it will still be a huge suburban office complex, reinforcing car culture at a time when that seems increasingly less tenable. I suppose Apple has solved enough problems over the years that it may not be entirely fair to expect it to conquer suburban sprawl, too, but you would hope that a forward-thinking company would at least try not to compound the problem.

When Apple started opening retail stores, most of which have been designed by the firm of Bohlin Cywinski Jackson, I thought they’d gotten it exactly right, and figured out how to translate the aesthetic brilliance of the company’s products into architecture. I still feel that way; their pristine glass box on the Upper West Side of Manhattan is the best Apple store yet. But that place is a tiny cottage compared to the proposed new headquarters.

When companies plan wildly ambitious, over-the-top headquarters, it is sometimes a sign of imperial hubris. A.T. & T. was broken up not too long after it moved into Johnson and Burgee’s famously grandiose “Chippendale skyscraper” on Madison Avenue. General Foods did not last too long after taking occupancy of the glass-and-metal palace Kevin Roche designed for it in Westchester County, and Union Carbide fell apart after it moved into another Roche building in Danbury, Connecticut. The New York Times Company’s stock price plummeted after it moved into its Renzo Piano building on Eighth Avenue, and they now lease the home they built for themselves.

Architecture isn’t in itself a cause of corporate decline—that notion is ridiculous—but overbearing buildings can sometimes be a symptom of companies losing touch with reality, and this problem will manifest itself in other ways. It’s said that Steve Jobs considers this building to be a key part of his legacy, which would be unfortunate, because it would mean that his last contribution to his company might well be his least meaningful.

- 

Statoils nye hovedkvarter, under oppføring på Fornebo. I samme ånd som Apples smultring, men utformet som kasser stablet sånn litt tilfeldig oppå hverandre.

4 min. trailer : The Allen Ginsberg Interview - Oslo 1993. Documentary film in production.

Gode nyheter fra Storbritannia: Beboergrupper får midler fra staten til å engasjere egne rådgivere i byutviklingssaker

 .

I en pressemelding fra den britiske regjeringen 13.4.2011 heter det:

-- "To ensure communities have the right support and advice to meet their own aspirations, Mr Clark has today announced four organisations with renowned expertise in planning who will share a £3.2m fund to provide assistance to local groups developing neighbourhood plans.

Communities can choose to take up free advice and guidance depending on their needs through The Prince's Foundation, Locality, The Royal Town Planning Institute, and the National Association of Local Councils in partnership with the Campaign to Protect Rural England".

http://www.communities.gov.uk/news/corporate/1886583

Dette er et definitivt gjennombrudd for lokal deltakelse i britisk planlegging, og for Prince Charles` stiftelse Prince's Foundation for the Built Environment

Det innføres en ny  modell som skal sikre at beboergrupper og lokalsamfunn får tilstrekkelig styrke overfor utbyggere og planmyndigheter. Norge bør snarest innføre lignende ordninger

Prince's Foundation  bevilges 800 000 £ fra regjeringen knyttet til den ny ordningen der kommuner og frivillige grupper får statlig finansiering for å søke faglig hjelp slik at de kan fremme sin forståelse av god stedsutvikling. Tre andre organisasjoner får tilsvarende beløp

Lokale krefter kan selv velge mellom de fire organisasjonene som skal tilby bistand,

Dette er knyttet til den nye regjeringens Localism Bill. Loven innfører en ordning der utbyggingsprosjekter skal kunne gå raskt og enkelt gjennom den byråkratiske og politiske kvernen hvis planen er forankret i lokalsamfunnet, ved aktiv deltakelse og støtte fra flertallet av de berørte.

Prince's Foundation har vært pioner med å innføre Inquiry by Design, som tilsvarer charretter i USA og plansmier i Norge. Dette er  trolig den beste metoden for å sikre en lokal deltakelse i samsvar med kravene i Localism Bill. Utbyggerne vil være tjent med å gjennomføre en reell og forpliktende medvirkningsprosess. Plansmier leverer dette på en rask og kostnadseffektiv måte.

Norge bør  komme etter. Erik Solheim sa under Stortingets Bjørvikadebatt i april 2010 at regjeringen vil sikre bedre deltakelse gjennom bl..a  plansmier.  I Storbritannia kan man nå studere en praktisk modell. Den bør kopieres i Norge.

Hele pressemeldingen er gjengitt nedenfor

Prince's Foundation nettside:

http://www.princes-foundation.org/

Les mer om plansmier  på www.plansmier.no

Audun Engh, INTBAU Skandinavia

-----
Free advice for communities to support neighbourhood planning

http://www.communities.gov.uk/news/corporate/1886583

Published	13 April 2011

Communities are getting a supportive boost to help make their neighbourhood vision a reality through a new scheme offering free access to expert advice and guidance, Planning Minister Greg Clark announced today.
New powers being introduced in the Localism Bill will give local people a real voice to shape development in their area through a neighbourhood plan, from determining the locations of shops, offices and schools to setting the standards of design for new housing.

To ensure communities have the right support and advice to meet their own aspirations, Mr Clark has today announced four organisations with renowned expertise in planning who will share a £3.2m fund to provide assistance to local groups developing neighbourhood plans.

Communities can choose to take up free advice and guidance depending on their needs through The Prince's Foundation, Locality, The Royal Town Planning Institute, and the National Association of Local Councils in partnership with the Campaign to Protect Rural England.

Each organisation will use its expertise, skills and track record advising on development to empower communities to reach the full potential of their neighbourhood plan from start to finish, from understanding the planning process and finding local solutions through to developing clear documents and building community support. This will include free impartial advice, practical workshops with local authorities and community groups, tailored on-line resources, networking tools and telephone advice lines.
Greg Clark said:

"It is vital that grass root community groups are able to access specialist support and advice if their vision for their neighbourhood is to be truly realised. Making sure community groups have free access to a number of organisations means they can choose the experts that best suit their needs. All four organisations are specialists in their field and will provide an invaluable service to groups around the country, helping them to drive development and growth around their aspirations."

Examples of work to support communities through the planning process include:

The Granville New Homes Resident Steering Group received training and support from the Building Community Consortium, which is led by Locality, during a £1bn regeneration project in South Kilburn, London. The award winning development delivered 130 new homes, a small park and a purpose built youth centre for the community.

The Prince's Foundation helped the community at Camp Hill, a former mining community in North Warwickshire, bring together the local council, developers and partners to develop a master plan which delivered a number of physical and social improvements for the town.
Hank Dittmar, Chief Executive of The Prince's Foundation, said:

"The Prince's Foundation has long been an advocate of the importance of community engagement and we are delighted to have been awarded such a significant proportion of the Communities and Neighbourhood Planning Grant.
"Empowering local communities is now a welcome part of the planning process, and this grant will enable The Prince's Foundation to use its extensive track record to help people plan in a positive way for growth and better neighbourhoods."

Steve Wyler, Chief Executive of Locality, said:

"We're delighted to be selected as one of only four partners to deliver the Government's Communities and Neighbourhoods in Planning Scheme. Our approach will enable communities to access highly specialised, independent advice and support from a nationwide pool of experts, helping them to find local solutions to local needs and change the built environment around them for good."

Richard Summers, President of The Royal Town Planning Institute, added:

"We welcome the announcement made today. This funding will allow the RTPI's Planning Aid England service, in conjunction with Planning Aid for London, to provide information, advice and support to disadvantaged individuals and communities in shaping their neighbourhoods over the next twelve months."

Cllr Michael Chater, Chairman of the National Association of Local Councils, said:

"The National Association of Local Councils wants local people to be able to shape the places they live in. We are therefore delighted to be part of this scheme. Our work over the coming year, with the lead partner, the Campaign to Protect Rural England, will help people understand the positive role that local and neighbourhood planning can play in bringing about appropriate development, while also protecting our environment. The message is: get involved in planning how our towns and villages will look in the future!"

Notes to editors

The Prince's Foundation

The Foundation has a long history of successful projects based on the principles of community engagement. It believes that development can be both positive and enjoy popular support if it is the result of an engaging discussion with the local community and based around the local identity.
The services offered by Prince's Foundation through the grant will ensure they offer case specific solutions to communities based on live workshops with community groups and local authorities.

Locality

The Building Community Consortium will be led by Locality in partnership with Glass House Community Led Design, the Eden Project and communityplanning.net. The consortium will provide unparalleled knowledge, reach, skills and expertise in supporting disadvantaged and marginalised communities to engage with the built environment and the planning systems. It will provide support and networking to community groups through online resources and other networking tools, practical workshops and seminars, and tailored advice via a telephone advice line and other packages of support. The consortiums knowledge, skills and expertise can be found across a network of more than 1000 community-based organisations.

The Royal Town Planning Institute

The Royal Town Planning Institute will make the planning process more accessible and empower individuals, neighbourhoods and communities, especially those who are economically and socially disadvantaged, to become involved in shaping where they work, live and play.
It will provide free, independent, impartial, professional planning advice to people who do not have the means to pay professional fees. It will also provide support and training to local communities to influence and contribute to planning strategy, policy, and decision making at all levels, helping them to bring forward community planning initiatives. The service will promote and deliver good practice in community engagement be delivered through an extensive network of Planning Aid England and Planning Aid for London volunteers.

National Association of Local Councils in partnership with the Campaign to Protect Rural England

The advice and assistance offered by the NALC/CPRE partnership will draw on the strength and experience of its network of county branches and parish councils to enable local communities to better understand the planning system and share best practice.
As well as providing basic information about the planning system via a national website, a phone line and targeted publications, the grant will fund a programme of local events which will help inform local communities and parish councillors about how to influence local plans. The aim will empower local people and encouraging communities to take a more active and influential role in making plans for their areas.

The grants being made under the Supporting Communities and Neighbourhoods in Planning project are:

• £1m The Royal Town Planning Institute
• £814,000 Locality
• £620,000 National Association of Local Councils in partnership with the Campaign to Protect Rural England
• £800,000 The Prince's Foundation

Twitter

Keep up to date with the Department by following us on Twitter (external link).

Media enquiries

Visit our newsroom contacts page for media enquiry contact details.