4 min. trailer : The Allen Ginsberg Interview - Oslo 1993. Documentary film in production.

Gode nyheter fra Storbritannia: Beboergrupper får midler fra staten til å engasjere egne rådgivere i byutviklingssaker

 .

I en pressemelding fra den britiske regjeringen 13.4.2011 heter det:

-- "To ensure communities have the right support and advice to meet their own aspirations, Mr Clark has today announced four organisations with renowned expertise in planning who will share a £3.2m fund to provide assistance to local groups developing neighbourhood plans.

Communities can choose to take up free advice and guidance depending on their needs through The Prince's Foundation, Locality, The Royal Town Planning Institute, and the National Association of Local Councils in partnership with the Campaign to Protect Rural England".

http://www.communities.gov.uk/news/corporate/1886583

Dette er et definitivt gjennombrudd for lokal deltakelse i britisk planlegging, og for Prince Charles` stiftelse Prince's Foundation for the Built Environment

Det innføres en ny  modell som skal sikre at beboergrupper og lokalsamfunn får tilstrekkelig styrke overfor utbyggere og planmyndigheter. Norge bør snarest innføre lignende ordninger

Prince's Foundation  bevilges 800 000 £ fra regjeringen knyttet til den ny ordningen der kommuner og frivillige grupper får statlig finansiering for å søke faglig hjelp slik at de kan fremme sin forståelse av god stedsutvikling. Tre andre organisasjoner får tilsvarende beløp

Lokale krefter kan selv velge mellom de fire organisasjonene som skal tilby bistand,

Dette er knyttet til den nye regjeringens Localism Bill. Loven innfører en ordning der utbyggingsprosjekter skal kunne gå raskt og enkelt gjennom den byråkratiske og politiske kvernen hvis planen er forankret i lokalsamfunnet, ved aktiv deltakelse og støtte fra flertallet av de berørte.

Prince's Foundation har vært pioner med å innføre Inquiry by Design, som tilsvarer charretter i USA og plansmier i Norge. Dette er  trolig den beste metoden for å sikre en lokal deltakelse i samsvar med kravene i Localism Bill. Utbyggerne vil være tjent med å gjennomføre en reell og forpliktende medvirkningsprosess. Plansmier leverer dette på en rask og kostnadseffektiv måte.

Norge bør  komme etter. Erik Solheim sa under Stortingets Bjørvikadebatt i april 2010 at regjeringen vil sikre bedre deltakelse gjennom bl..a  plansmier.  I Storbritannia kan man nå studere en praktisk modell. Den bør kopieres i Norge.

Hele pressemeldingen er gjengitt nedenfor

Prince's Foundation nettside:

http://www.princes-foundation.org/

Les mer om plansmier  på www.plansmier.no

Audun Engh, INTBAU Skandinavia

-----
Free advice for communities to support neighbourhood planning

http://www.communities.gov.uk/news/corporate/1886583

Published	13 April 2011

Communities are getting a supportive boost to help make their neighbourhood vision a reality through a new scheme offering free access to expert advice and guidance, Planning Minister Greg Clark announced today.
New powers being introduced in the Localism Bill will give local people a real voice to shape development in their area through a neighbourhood plan, from determining the locations of shops, offices and schools to setting the standards of design for new housing.

To ensure communities have the right support and advice to meet their own aspirations, Mr Clark has today announced four organisations with renowned expertise in planning who will share a £3.2m fund to provide assistance to local groups developing neighbourhood plans.

Communities can choose to take up free advice and guidance depending on their needs through The Prince's Foundation, Locality, The Royal Town Planning Institute, and the National Association of Local Councils in partnership with the Campaign to Protect Rural England.

Each organisation will use its expertise, skills and track record advising on development to empower communities to reach the full potential of their neighbourhood plan from start to finish, from understanding the planning process and finding local solutions through to developing clear documents and building community support. This will include free impartial advice, practical workshops with local authorities and community groups, tailored on-line resources, networking tools and telephone advice lines.
Greg Clark said:

"It is vital that grass root community groups are able to access specialist support and advice if their vision for their neighbourhood is to be truly realised. Making sure community groups have free access to a number of organisations means they can choose the experts that best suit their needs. All four organisations are specialists in their field and will provide an invaluable service to groups around the country, helping them to drive development and growth around their aspirations."

Examples of work to support communities through the planning process include:

The Granville New Homes Resident Steering Group received training and support from the Building Community Consortium, which is led by Locality, during a £1bn regeneration project in South Kilburn, London. The award winning development delivered 130 new homes, a small park and a purpose built youth centre for the community.

The Prince's Foundation helped the community at Camp Hill, a former mining community in North Warwickshire, bring together the local council, developers and partners to develop a master plan which delivered a number of physical and social improvements for the town.
Hank Dittmar, Chief Executive of The Prince's Foundation, said:

"The Prince's Foundation has long been an advocate of the importance of community engagement and we are delighted to have been awarded such a significant proportion of the Communities and Neighbourhood Planning Grant.
"Empowering local communities is now a welcome part of the planning process, and this grant will enable The Prince's Foundation to use its extensive track record to help people plan in a positive way for growth and better neighbourhoods."

Steve Wyler, Chief Executive of Locality, said:

"We're delighted to be selected as one of only four partners to deliver the Government's Communities and Neighbourhoods in Planning Scheme. Our approach will enable communities to access highly specialised, independent advice and support from a nationwide pool of experts, helping them to find local solutions to local needs and change the built environment around them for good."

Richard Summers, President of The Royal Town Planning Institute, added:

"We welcome the announcement made today. This funding will allow the RTPI's Planning Aid England service, in conjunction with Planning Aid for London, to provide information, advice and support to disadvantaged individuals and communities in shaping their neighbourhoods over the next twelve months."

Cllr Michael Chater, Chairman of the National Association of Local Councils, said:

"The National Association of Local Councils wants local people to be able to shape the places they live in. We are therefore delighted to be part of this scheme. Our work over the coming year, with the lead partner, the Campaign to Protect Rural England, will help people understand the positive role that local and neighbourhood planning can play in bringing about appropriate development, while also protecting our environment. The message is: get involved in planning how our towns and villages will look in the future!"

Notes to editors

The Prince's Foundation

The Foundation has a long history of successful projects based on the principles of community engagement. It believes that development can be both positive and enjoy popular support if it is the result of an engaging discussion with the local community and based around the local identity.
The services offered by Prince's Foundation through the grant will ensure they offer case specific solutions to communities based on live workshops with community groups and local authorities.

Locality

The Building Community Consortium will be led by Locality in partnership with Glass House Community Led Design, the Eden Project and communityplanning.net. The consortium will provide unparalleled knowledge, reach, skills and expertise in supporting disadvantaged and marginalised communities to engage with the built environment and the planning systems. It will provide support and networking to community groups through online resources and other networking tools, practical workshops and seminars, and tailored advice via a telephone advice line and other packages of support. The consortiums knowledge, skills and expertise can be found across a network of more than 1000 community-based organisations.

The Royal Town Planning Institute

The Royal Town Planning Institute will make the planning process more accessible and empower individuals, neighbourhoods and communities, especially those who are economically and socially disadvantaged, to become involved in shaping where they work, live and play.
It will provide free, independent, impartial, professional planning advice to people who do not have the means to pay professional fees. It will also provide support and training to local communities to influence and contribute to planning strategy, policy, and decision making at all levels, helping them to bring forward community planning initiatives. The service will promote and deliver good practice in community engagement be delivered through an extensive network of Planning Aid England and Planning Aid for London volunteers.

National Association of Local Councils in partnership with the Campaign to Protect Rural England

The advice and assistance offered by the NALC/CPRE partnership will draw on the strength and experience of its network of county branches and parish councils to enable local communities to better understand the planning system and share best practice.
As well as providing basic information about the planning system via a national website, a phone line and targeted publications, the grant will fund a programme of local events which will help inform local communities and parish councillors about how to influence local plans. The aim will empower local people and encouraging communities to take a more active and influential role in making plans for their areas.

The grants being made under the Supporting Communities and Neighbourhoods in Planning project are:

• £1m The Royal Town Planning Institute
• £814,000 Locality
• £620,000 National Association of Local Councils in partnership with the Campaign to Protect Rural England
• £800,000 The Prince's Foundation

Twitter

Keep up to date with the Department by following us on Twitter (external link).

Media enquiries

Visit our newsroom contacts page for media enquiry contact details.

Fra visjon til bygging på Brøset: Hvordan skape en attraktiv, klimavennlig bydel?

 

Flyfoto av Brøsetområdet i Trondheim

Trondheim kommune har vedtatt å utvikle det store området Brøset til en ny bærekraftig bydel. Det kan bli flere tusen boliger og mange andre virksomheter i den nye bydelen. Ambisjonene er store:

”Brøset skal lære oss å lage byer som stopper klimaendringene. På Brøset skal Trondheim, bydelen og innbyggerne bidra til å bremse oppvarminga av jordkloden”.

Det er blitt gjennomført omfattende konsultasjoner med berørte parter og innbyggere, NTNU har forsket på metoder for å nå miljømålene og fire team med hvert sitt arkitektfirma i spissen er blitt invitert til å levere forslag til utforming av bydelen. 

De fire forslagene er evaluert av en komite ledet av siv.ark. Frederica Miller. De har skrevet en interessant rapport som både vurderer forslagene og diskuterer hva som må være de sentrale kriteriene for at det endelige resultatet skal bli en optimalt klimavennlig bydel. 

Forslagene og rapporten finnes her:

http://www.trondheim.kommune.no/content/1117698516/Fire-visjoner-for-Broset

http://www.trondheim.kommune.no/content/1117699750/Parallelloppdraget

Dette var ingen vanlig arkitektkonkurranse;

 

"Evalueringen skal ikke resultere i kåringen av en vinner. Arbeidet som er gjort av teamene vil brukes av Trondheim kommune i det videre arbeidet med å lage en områdeplan for Brøset. Det er vår mening at det samlede leverte materialet danner et svært spennende og godt grunnlag for kommunens videre arbeid".

Jeg tillater jeg med å komme med noen kommenterer til aspektene bystruktur, tetthet, byggeskikk, brukeres egne preferanser og videre prosess. 

Min egen bakgrunn for dette er ikke minst deltakelse i fagteamet for fem plansmier i norske tettsteder de siste to årene, se www.plansmier.no. Jeg har hatt hovedansvar for å organisere den deltakende prosessen under plansmiene.

BYFORM - SENTRUMSDANNELSE

Evalueringsrapporten kritiserer i forskjellig grad alle de fire forslagene for ikke å vise en overbevisende utformet, tett sentrumsdannelse som kan sikre grunnlag for mange tilbud i nærmiljøet. 

”Evalueringskomiteen anser det som interessant for det videre arbeidet også å vurdere andre type bystrukturer. Forholdet mellom tetthet av boliger og klimanøytralitet, samt forholdet mellom tetthet og kvalitet og mangfold i uterommene blir et viktig tema i planarbeidet. Videre vil det være viktig å få en vurdering av hvilke boligtyper eller hvilken boligtypemiks som oppfattes som attraktivt for markedet i Trondheim.

I det videre arbeidet bør det gjøres en tydelig differensiering av uterommenes tilhørighet. De bør deles inn i typene ”alles” (offentlige) - for tydelig å tilgjengeliggjøre Brøset for alle Trondheimsbeboere; ”våre” (halvoffentlige) - for å styrke det lokale fellesskapet i kvartalet; og ”mine” (private og halvprivate) - for å gi mulighet til egne hager.”

Komiteens råd kan oppsummeres som en anbefaling til kommunen om å velge byform inspirert av strukturen i tradisjonelle byer. De fire forslagene tenderer mer i retning drabantby og forstad.

Det er dessverre vanlig at arkitekter i sitt arbeid med byplaner unnlater å forme urbane sentre med basis i velfungerende byformingsprinsipper med gater, kvartaler og plasser i en tett struktur som er både innbydende og skiller tydelig mellom offentlige og private områder. 

I stor grad skyldes dette at vi har svært mangelfull utdanning i byforming i Norge. Dessuten anses den tradisjonelle sentrumsstrukturen av mange arkitekter som ”gammeldags”, selv om historiske bykjerner åpenbart er meget attraktive for folk flest. 

Dermed avviser man de meste arealeffektive og beviselig fungerende urbane løsningene. Det er dermed fare for at bilbruken fortsatt vil bli større enn nødvendig, ved at man ikke får tilstrekkelig tetthet og et sentrum som er optimalt tilgjengelig, attraktivt og rikt på tilbud. 

Trondheim kommune bør i sitt videre arbeid med byplanen legge vekt på å sikre bærekraftig, tett og mangfoldig sentrumsdannelse, med en finmasket funksjonsblanding og attraktive, intime møteplasser. Trondheims best fungerende eldre bydeler kan gi inspirasjon. Det gjelder både utformingen av gater, kvartaler og plasser, og den varierte bebyggelsen i menneskelig skala  med bruk av miljøvennlige byggematerialer som tre. 

Byer skapt før bilismen ble av naturlige grunner utformet for å tjene fotgjengere og redusere transportbehovet. Den europeiske byens prinsipper må selvsagt oppdateres til å møte nye behov, men det betyr ikke at det er fornuftig å kaste gode erfaringer over bord. Det er neppe realistisk å prøve å oppfinne byen på nytt, slik det ser ut til at noen av teamene ønsker. 

Trondheim kan også lære mye av den amerikanske New Urbanism-bevegelsen. Også i Storbritannia, Tyskland og andre europeiske land kan man lære av byutviklingsprosjekter som er  basert på miljøbevisst videreutvikling av velprøvde og attraktive urbane modeller.

SPACE SYNTAX OG METODER FOR Å SIKRE GOD FUNKSJONSBLANDING

Fagfolk med en viss tilknytning til New Urbanism har allerede bidratt til prosjektet: Det svenske firmaet Spacescape har levert en trafikkanalyse. De har det britiske firmaet Space Syntax som sentral partner. Deres spesialitet er å beregne bevegelsesmønstre og tilgjengelighet til ulike tilbud i både eksisterende og planlagte bydeler. Kort sagt hvordan man sikrer en levende og velfungerende byliv. Anbefalinger basert på Space Syntax bygger på målbare erfaringer fra gode eksisterende byer, ikke på luftige visjoner om å oppfinne en ny type by. 

Spacescape konkluderer med at det langt fra vil bli lett å integrere Brøset i en helhetlig bystruktur. Deres råd kan leses som en sterk anbefaling om å bygge en tett ny bydel basert på klassiske og logiske urbane prinsipper, med et integrert gatenettverk og en godt planlagt funksjonsblanding. De omtaler dette presist som ”tilgjengelig tetthet”, og ”attraktiv tilgang” til daglige behov.

"Lokal service uppstår i centrala lägen mätt i orienterbarhet. Stor tillgång till lokal service uppstår där det lokala marknadsunderlaget mätt i tillgänglig täthet dessutom är stort.

Programområdet har idag en extremt liten potential för lokal service. Både nya kopplingar som tillgängliggör programområdet och en avsevärt högre täthet måste till för att ge en attraktiv tillgång till vardagsmålpunkter".

Rapport: http://brozed.files.wordpress.com/2009/07/brosetspacescape0912212.pdf

BYGGESKIKK – MANGFOLD 

De fire forslagene viser også tenkt arkitektur. Hvert firma lar en stil prege bebyggelsen. Ingen av forslagene skal utpekes som vinner og bygges, og i videre planlegging og realisering bør det unngås at en arkitekt tegner mange bygninger. Å utforme byplan bør skilles fra å tegne bebyggelsen. Byplanen må være helhetlig for å fungere, mens bebyggelsen bør være variert for å gjøre bydelen attraktiv. Dominans av ett arkitektfirma vil føre til en monoton bebyggelse, fravær av mangfold og reduserte muligheter for beboernes påvirkning av eget bomiljø. 

I rapporten foreslås det å satse på selvbygging.  Dette bør kommunen gjennomføre i størst mulig grad. Muligheten for selv å bestemme arkitektonisk stil gjennom valg av arkitekt eller ferdighusleverandør og deretter delta aktivt i byggeprosessen er viktig for mange norske boligbyggere. I dag tilbys dette først og fremst i de lite miljøvennlige, bilbaserte byggefeltene utenfor byene. Muligheter for selvbygging vil gjøre det mer attraktivt å velge en miljøvennlig urban livsform på Brøset. 

Selvbygging bør ikke forbeholdes eneboligområdene på Brøset. Det bør også legges opp til at flere kan slå seg sammen og bygge rekkehus, flerfamiliehus og bygårder med ulike funksjoner. 

Bærekraftig byutvikling bør i tillegg til tekniske målbare egenskaper innebære aktiv deltakelse, kulturelt mangfold og tilknytning til stedets historie. Det kan for eksempel oppnås ved at folk som ønsker det velger en byggeskikk inspirert av historiske og regionale forbilder. Mange gjør slike valg når de bygger enebolig og hytte, og denne friheten bør også gis i store utbyggingsprosjekter som Brøset. Det bør unngås reguleringsbestemmelser som styrer utformingen av bebyggelsen i retning ”nyskapende” arkitektur og lignende, slik man har sett i enkelte prosjekter for bærekraftig bygging. Det ville bety ensretting i strid med mangfoldsprinsippet. Miljøkrav skal selvsagt stilles, men disse målene kan nås med bruk av ulike arkitektoniske løsninger.  

RESPEKT FOR BRUKERNES PREFERANSER

Rapporten understreker at jo tettere man bygger, desto mer attraktiv må bebyggelsen og strukturen fremstå for beboerne: 

”De innleverte forslagene illustrerer tildels svært godt sammenhengen mellom høy kvalitet på, og stort mangfold av uteområder og aktiviteter for å friste folk til å endre livsstil i en mer klimanøytral retning. Dette igjen legger begrensninger på tettheten, eller for å si det på en annen måte: dess større tetthet, dess større krav vil det være til utformingen av uterommene, og planlegging av aktivitetsmulighetene”.

En konsekvens av dette bør være at man i den videre planleggingen tar utgangspunkt i folks egne preferanser for uterom, byggeskikk og arkitektur. Dette vil stimulere boligsøkere til frivillig å velge en bærekraftig, tett og urban livsstil fremfor bilbasert enebolig, Prinsippet om respekt for brukernes opplevelse av hva som er attraktive bygde omgivelser bør også gjelde sentrumsbebyggelse som ikke oppføres av beboerne selv. 

Det er en erfaring fra plansmiene som er gjennomført de siste årene at mange beboere legger stor vekt på lokalt forankret byggeskikk, også for ny sentrumsbebyggelse. En del foretrekker modernistisk stil, men neppe så mange som flertallet av arkitekter ville ønske. Verdsetter beboere arkitekturen blir de også med positive til fortetting. Metodene for å oppnå dette vil være stor grad av individuell frihet kombinert med deltakelse i utformingen av bystruktur, fellesanlegg og reguleringsbestemmelser for bebyggelsen..

MEDVIRKNING I DEN VIDERE PROSESSEN

I den forestående kommunale planprosessen bør folk som er interessert i å bo og arbeide på Brøset inviteres til å delta aktivt i utviklingen av bydelen. Man kan ta utgangspunkt i en invitasjon til selvbygging, men også involvere naboer og fremtidige brukere av bydelen på en gjensidig forpliktende måte i planleggingen av byform, sentrumsbebyggelse og møteplasser. Det var en bred deltakende prosess i forkant av parallelloppdragene, og dette bør følges opp også i utformingen av områdeplan.

Man kan f.eks. velge en plansmieprosess. Vanligvis avvikles en plansmie på en uke, men det er ikke noe i veien for å la prosessen gå over lengre tid. Dermed kan bærekraftmålene bli forankret blant fremtidige beboere, og det kan sikres at bydelen blir så attraktiv som mulig for de direkte berørte. Slik aktiv deltakelse vil dermed gjøre det lettere å nå de ambisiøse miljømålene for Brøset.

Man kan lese mer om plansmier på www.plansmier.no

 

Lykke til videre med dette spennende prosjektet, Trondheim!

Oslo 10. april 2011

Audun Engh

Ths. Heftyes gate 14

0264 Oslo

Tlf. 92622626

audun.engh@gmail.com

Bjørvika: Er den nye bydelen planlagt som en gold ørken av kontorbygg og offentlige institusjoner?

Dette er den alternative byplanen for Bjørvika fra bydelensplansmie i 2008, oppdatert 2010, og støttet av både Gamle Oslo Bydelsutvalg og de fleste frivillige organisasjonene i bydelen. For større format og nærmere beskrivelse av forslagene som ennå kan realiseres dersom man er villig til å gjøre en snuoperasjon, gå til http://www.allgronn.org/plansmie-bjorvika.html


Nedenfor er link og tekst til en kronikk i Dagbladet 2. april 2011, "Bjørvika Business District", med kraftig kritikk av hovedgrep og resultater i utbyggingen av Bjørvika.

Byråd Bård Folke Fredriksen har umiddelbart signalisert at han er uvillig til å revurdere noe som helst i Bjørvika, uansett hvor mye kritikk som kommer, nå også fra Peter Hemmersam, førsteamanuensis ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Folke Fredriksens  svar på bekymringsmeldingene er desverre bare mer av det samme som mange opplever som overgrep mot byen.

Dette er byrådens kommentar til Hemmingsens artikkel  på Facebook idag:

-- "Bjørvika blir ingen gold ørken, men en levende bydel med 5.000 boliger, 20.000 arbeidsplasser, gjennomgående strandpromenade, badeplasser, torg, brede fortau, butikker, cafeer, restauranter, nytt hovedbibliotek og nytt Munchmuseum. Alt dette godt integrert med resten av byen. Kommende lørdag kl 14.00 åpner broene for gående, syklende og kjørende over sporområdene som binder Grønland og Tøyen direkte til Bjørvika."

Jeg vil innstendig oppfordre Høyres folkevalgte, medlemmer og velgere til å vurdere fordomsfritt om byrådets nåværende politikk for Bjørvika er i byens og partiets langsiktige interesse. Man bør ikke umiddelbart støtte partifeller i posisjoner som medfører at de har politisk egeninteresse av å omgå fornuftig kritikk og avvise en revurdering av planene som hittil er fulgt. Alle kritikerne kan ikke ta feil hele tiden.


HVA ER BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING I BJØRVIKA?

På min blogg www.naboskap.no har jeg lagt ut en Bjørvikadebatt jeg hadde med Folke Fredriksen og andre på hans Facebookside i januar.

http://naboskap.blogspot.com/2011/01/diskusjon-om-bjrvika-pa-byrad-bard.html

Tema var ikke minst om det er riktig, slik utbyggerne og byrådet hevder, at høyhus og så massiv utnyttelse som mulig  ved Oslo S representerer det ypperte av bærekraft.

I debatten støttet dessverre Arbeiderpartiets fremste talsperson i byutviklingssaker, Tone Tellevik Dahl, bygging av flere høyhus i sjøkanten, med Boston som forbilde fremfor Oslo.

"Look to Boston Audun. En by med lavere bebyggelse enn vår murby, med fantastiske skylineområder langs vannkanten. Alt med måte og krav til høy kvalitet. Ikke ja til alt, men til det som fungerer med omgivelsene".

Det trengs et internt oppgjør både i  Arbeiderpartiet (som jeg selv tilhører), Høyre og andre partier med slik romantisering av arkitekt- og utbyggervisjoner om høyhus. Flertallet av Oslos befolkning er mot høyhus. Byutviklingspolitikerne i alle partier må  velge mellom å prioritere et koselig forhold til fagmiljøene på sitt saksfelt, herunder spesielt ledelsen i Plan- og bygningsetaten og makteliten i arkitektstanden, og den egentlige jobben som er å representere befolkningens meninger og interesser.

Planene for det meste av Bjørvika kan ennå forbedres i tråd med den massive kritikken som er kommet fra mange hold. De nåværende planene har liten støtte utenom de direkte involverte som har økonomiske, politiske og faglige egeninteresser knyttet til at  planene realiseres.

Det er ennå mulig å gjøre Bjørvika til en berikelse for byen og en forbedring i forhold til containerne som preget området tidligere.

Oslo Byes Vel har nylig bedt Sivilombudsmannen vurdere om utbyggingsavtalen for Bjørvika strider med loven fordi den hindrer lokaldemokrati  og endringer av reguleringsplanen i mange år fremover. En rekke frivillige organisasjoner i bydelen har bedt miljøvernminister Erik Solheim ta et politisk initiativ for å få endret urtbyggingsavtalen og sikre statlig bistand slik at åpenbart fornuftige endringer av planene i tråd med befolkningens ønsker om et humant og miljøvennlig bymiljø kan vedtas.

Her er dokumentasjon av de alternative forslagene som fremdeles kan realiseres hvis viljen er tilstede. Forslagene ble utviklet under bydel Gamle Oslos plansmie i 2008, og oppdatert i 2010.

http://www.allgronn.org/plansmie-bjorvika.html

Audun Engh

Tlf. 92622626

Kronikken i Dagbladet:

Bjørvika Business District

Byutvikling: Den nye bydelen er planlagt som en gold ørken av kontorbygg og offentlige institusjoner.

KRONIKK:
Peter Hemmersam
Førsteamanuensis ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

http://www.dagbladet.no/a/16035263/

Politikere, planleggere, bohemer og folk i alminnelighet drømmer om urbanitet - om gater og torg hvor det vrimler med småbutikker og fortausliv, fulle av mennesker med ærender og andre som bare slapper av og nyter byens liv. Det vitale og befolkede byrom er for mange blitt identisk med ideen om «den gode by».

Den amerikanske forfatter Jane Jacobs beskrev for nøyaktig 50 år siden i sin berømte bok «The Death and Life of Great American Cities» det myldrende livet i de gamle og slitte bydelene i New York som var truet av tidens byfornyelsesprosjekter, hvor hele kvarterer ble revet ned for å skape plass til motorveier og høyhus. Hennes betraktninger om hva som gjorde den tradisjonelle by til et bedre sted for mennesker, handlet ikke om spektakulær arkitektur eller kulturhistorisk identitet, men om enkle forhold, som også dagens byplanleggere bør forholde seg til.

Hun påpekte at for at en bydel skal oppleves som et levende sted, må det bo tilstrekkelig mange folk der. Det må også være arbeidsplasser, butikker og andre funksjoner som til sammen sikrer at det er tilstrekkelig mange forskjellige mennesker på gata på ulike tidspunkter av dagen. Byen skal være fotgjengervennlig, og ha butikker, restauranter og små håndverksvirksomheter ut mot gata.

De fleste av disse forhold inngår allerede i varierende grad i planleggingen av Bjørvika, men Jacobs mente også at en vital bydel burde bestå av en blanding av nye og gamle bygninger. Dette handler ikke om bevaring og kulturhistorisk autentisitet, men om at eldre bygninger har lavere husleie, og dermed gir plass til et mangfold av aktiviteter og kreative virksomheter. Dermed sikrer man en grad av variasjon og karakter som kjedebutikkene, som ellers er de eneste som har råd til høye husleier, aldri kan skape.

Nå er det jo for seint å tenke på å bevare noe som helst i Bjørvika, men kanskje kan man likevel anvende Jacobs' tankegang, i den forstand at man kan sikre at en viss andel av butikkarealene i bygningenes inngangsnivå kan leies ut til «nye ideer», til priser som ligger godt under det høye nivået som forventes i Bjørvika.

For å sikre at Bjørvika blir et levende sted, er det tilrettelagt for mange nye butikker, og det er helt sikkert ikke alle som blir like lønnsomme. Det er blant annet planlagt en indre forretningsgate gjennom Barcode-byggene, parallelt med Dronning Eufemias gate, som blir Bjørvikas nye hovedakse. Det er vanskelig å forstå at noen vil bevege seg inn hit fra hovedgata, og det er heller ikke noen opplagte muligheter for å ta en snarvei gjennom Barcode-byggene på vei til et annet sted, siden de ligger langs jernbanesporet.

Det ser ut til at man har glemt lærdommen fra det første store havnefrontprosjektet i Oslo, Aker Brygge, hvor man ganske riktig har en promenade som myldrer av mennesker, men hvor shoppingsenteret aldri ble noen suksess. Faktisk er de fleste mennesker som besøker Aker Brygge neppe oppmerksomme på at det eksisterer.

Dette er ikke det eneste punkt hvor Bjørvika viser fellestrekk med Aker Brygge. Den offentlige promenaden langs kaia er en åpenbar inspirasjon, og de langstrakte allmenninger som er planlagt i Bjørvika er inspirert av Bryggetorget på Aker Brygge.

Aker Brygge er på mange måter blitt en slags oppskrift på hvordan man utvikler havnefronter, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Det er blitt et forbilde på hvordan man kan bygge et Central Business District med et menneskelig ansikt i form av restauranter, boliger og kulturinstitusjoner.

Men Aker Brygge som modell er ikke uten problemer. Det er altfor få og altfor like boliger til at det virker som noe annet enn en kontorenklave med restauranter. Shoppingsenteret er en tvilsom suksess, og serveringsstripen langs kaia, som er et fluepapir i sommermånedene, ligger ganske øde i vinterhalvåret, noe som er en utfordring for alle nye byrom på gamle havnearealer.

Det er ikke spektakulært utformede byrom, brede avenyer og lange havnepromenader som får folk til å oppsøke og like en bydel. Et vitalt forretnings- og restaurantliv kan hjelpe med å få en bydel til å virke levende, men den viktigste attraksjon er menneskemylderet i seg selv. Mennesker tiltrekker mennesker, og spørsmålet er om Bjørvika blir sammensatt og intenst nok til at det oppleves som et befolket sted.

Der har vært snakket mye om hvordan man kan få sikret en blanding av boligtyper i Bjørvika for å sikre en variasjon av mennesker. Det bør også snakkes om hvordan man kan få en variasjon av butikker og nye virksomheter som kan være med på å tiltrekke menneskene som bør bli den nye bydelens største attraksjon. Det skal mange mennesker til for å holde liv i butikker og restauranter, og det vil ikke være mulig å få dem til å trives like godt over hele den nye bydelen.

I stedet for å spre aktivitet og mennesker ut over store deler av Bjørvika, bør man satse helt entydig på det man har mulighet til, nemlig en konsentrasjon av mennesker rundt Dronning Eufemias gate. Man kan så la de kreative butikker og nye virksomheter blomstre i de tilstøtende byrommene der de kan bidra til å gjøre Bjørvika til et attraktivt sted.

Men dette kommer neppe til å skje. Uansett hvordan man snur og vender på det, er Bjørvika tenkt som Oslos nye Central Business District - noe som blir regnet som nødvendig for å tiltrekke et globalt forretningsliv til Oslo i konkurranse med andre byer og regioner. Restauranter og butikker understøtter kontorfunksjonen, mens boliger og spesialdesignede byrom bare er forsøk på å få Bjørvika til å framstå som annet enn en gold ørken av kontorbygg og offentlige institusjoner.

”Boligbygging i by: Dyrt og dårlig?” Bygg by – ikke drabantby.

Nye bygårder i Berlin: Townhouse-prosjektet ved Hausvogteiplatz, fullført 2010. Ca. 30 smale bygninger i kvartalsstruktur, hver med egen byggherre som selv valgte arkitekt. Stilen varierer fra klassisisme til minimalisme. Kommunale reguleringsbestemmelser sikrer helheten. Mange av bygningene har næringslokale i 1. etg. De fleste byggherrene bor og arbeider der selv, men leier ut deler av bygningen. Slike urbane modeller kunne erstatte blokkbyggingen i Oslo og andre norske byer. Den norske tradisjonen med selvbygging kunne dermed også videreføres i byene, ikke bare i bilbaserte byggefelt. I tråd med norsk byggeskikk kan slike bygårder også oppføres i tre. Foto Audun Engh.

Norsk Form og tidsskriftet Arkitektur N arrangerte  30.3.2011 et debattmøte om stedsutvikling med fokus på boliger. 

”Bygger vi gode boliger og bomiljøer i byene i Norge i dag? Sikrer dagens markedsaktører kvalitet, eller trengs det flere politisk styrte kvalitetskrav?”

http://www.norskform.no/Kalender/Arrangementer/2011/Boligbygging-i-by-Dyrt-og-darlig/

Det bør i denne viktige debatten ikke fokuseres på boligbygging alene, men på hvordan vi skal skape attraktive bydeler der boliger inngår i en tett funksjonsblanding. Vi trenger ikke flere drabantbyer og villastrøk dominert av boliger alene, med få andre tilbud og dermed stort behov for energisløsende bruk av bil, buss og bane. 

Det bør satses på nye urbane bydeler med høy tetthet og finmasket lokal funksjonsblanding som på Frogner og Grünerløkka. I tillegg bør ikke bebyggelsen baseres på drabantbyblokker stuet tett sammen. Kvartalsbebyggelse med bygårder der 1. og gjerne 2. etasje fortrinnsvis brukes til handel og næring er byformen som gir optimal utnyttelse med korte gangavstander til både ulike tilbud og kollektivtransport.

Oslos gamle sentrale bydeler er Norges mest populære steder å bo, selv om få av leilighetene har balkonger, aftensol og utsikt. Mange prioriterer urbane kvaliteter med kvartalsbebyggelse og en arkitektur preget av den klassiske byens estetikk. Skal vi få flere til å velge en bærekraftig urban livsstil med leilighet fremfor ofte billigere eneboliger utenfor byen må vi lytte til betalernes ønsker, ikke til arkitekter og utbyggere som ennå klamrer seg til den konvensjonelle drabantbyblokken eller eneboligen som utbyggingsformer. 

Vi trenger også flere arkitekter som er villige til å skape steder med de tradisjonelle arkitektoniske kvalitetene som flertallet åpenbart foretrekker. Skal folk trives med høy tetthet, må bykvaliteter og estetikk være i samsvar med deres egne preferanser. Hvor mange ville valgt dyr leilighet på Frogner fremfor enebolig i Bærum til same pris dersom all Frognerbebyggelse var preget av minimalismen som flertallet av arkitekter foreskriver overalt og for alle? Slike brukerpreferanser må få konsekvenser for nye urbane bydeler dersom vi skal få flere til å velge en bærekraftig livsstil. Jo større tettheten er, desto viktigere er det at folk opplever omgivelsene som humane og innbydende.

Hvis vi skal skape slike attraktive byområder må arkitektskolene undervise studentene i å utforme byer, ikke bare tegne enkeltbygg. De bør få kunnskap i bruk av ulike stilarter slik at de bedre kan respektere stedets ånd og markedets ønsker. I dag undervises det kun i modernisme som gyldig uttrykk. De klassiske byene som folk over hele verden søker til anses som et historisk fenomen, kanskje verneverdige men ikke et forbilde for bærekrafig nybygging og samtidsarkitektur. Studentene må også lære å vise respekt for brukernes estetiske preferanser . 

Utbyggerne bør lytte mer til kundene og mindre til arkitektene de engasjerer når det gjelder estetikk.

Politikerne bør sørge for reguleringsplaner som gir funksjonsblanding og god byform. Kommunene bør også sikre at lokalsamfunnet trekkes aktivt med i planleggingen av nye bydeler gjennom deltakende prosesser som plansmier. Utbyggere vil også være tjent med å sikre at prosjektene får lokal tilslutning. Dermed vil prosjektene sannsynligvis også bli attraktive for boligkjøpere, og konflikter som  forsinker utbyggingen kan unngås.

Bildet over viser et nybyggingsprosjekt i Berlin, Townhouses ved Hausvogteiplatz i det gamle Øst-Berlin.. Det kan være et forbilde for reform av boligbyggingen i norske byer, sammen med mange lignende prosjekter fra det siste tiåret basert på den europeiske byens velprøvde prinsipper, i bl. a. Paris (Plessis-Robinson) , Stockholm (Sankt Erik), Storbritannina (Poundbury, Upton) og Holland (Brandevoort).

Mer informasjon om bærekraftig stedsutvikling basert på deltakelse:

www.plansmier.no

Alternative nettsider for arkitektur og urbanisme:

www.intbau.org og www.cnu.org

FORUT FOR VÅR TID? Gateavisas Jubileumsseminar fredag 11. mars

Illustrasjonen er en jubileumshilsen til Gateavisa fra kunstneren Hector Tellez, USA

FORUT FOR VÅR TID?

Gateavisas Jubileumsseminar

Fredag 11. mars kl. 19.30 i Litteraturhuset, Wergelandsalen, Wergelandsveien 29, Oslo.

Facebook Event invitasjon: Meld deg på og inviter dine venner! Eller bare dukk opp.

http://www.facebook.com/?tid=1247955012940&sk=messages#!/event.php?eid=193505787349406

Gamle og nye lesere av Gateavisa inviteres til et arrangement for å markere Gateavisas betydning for fri debatt i Norge gjennom 40 år. Det er gratis adgang. Seminaret støttes økonomisk av Institusjonen Fritt Ord.

Vi vil også ta for oss Gateavisas struktur, basert på kollektiv redigering og aktiv deltakelse, ikke eierskap eller formelle posisjoner. Slike ideer florerer i dag i nett- og wikiverdenen.

Seminarprogrammet får naturlig nok et visst preg av Gateavisas historie fra starten i 1970, med motkultur og antiautoritære ideer som bærebjelker. Men vi vil også å fokusere på nye tabuer som hindrer fri debatt i Norge i dag. Med andre ord aktuelle “ukorrekte” saker på linje med de mange kontroversielle temaene Gateavisa har tatt opp. Åpen rusmiddeldebatt og oppskrifter på bygging av piratradiosendere i NRK-monopolets dager er bare to eksempler fra avisas historie.

I tillegg til passende doser navlebeskuelse ved 40-årsjubileet vil vi med andre ord også diskutere behovet for frie og uavhengige fora som Gateavisa.

Hvilke temaer er i dag fortiet og underlagt selvsensur? Er det nye, utfordrende ideer som fortjener sine arenaer for åpen og fordomsfri debatt, i Gateavisa og andre steder? Religionskritikk er eksempel på et tema vi vil ta opp. Grensene for den individuelle frihet er et annet.

En del av innlederne og debattantene røpes nedenfor. Flere vil komme til, og etter innledningene åpner vi for både paneldebatt og innlegg fra salen. Overraskende kreative innslag kan også forekomme.

Etter seminaret, fra ca. kl. 22.00, inviteres seminardeltakerne til fest i Hjelmsgate 3, Gateavisas hjem fra starten i 1970.

---

Bl.a. disse tidligere og nåværende redaksjonsmedlemmene vil holde innlegg, etterfulgt av debatt med innlegg fra salen.

• Jan Bojer Vindheim (forfatter, kommunepolitiker for De Grønne i Trondheim)

Hvor kom hippiene fra? Om provoer, beatniks, atommarsjer med mer.

• Thomas Hylland Eriksen (professor i sosialantropologi, forfatter).

Kampen for å bevare et åpent sinn -- mellom ambivalens og fundamentalisme

• Walid al-Kubaisi (forfatter og statsstipendiat. Skiller seg ut ved aldri å ha vært redaksjonsmedlem i GA)

Kan Gateavisa fortsette å spille samme rolle i dag? Fra Gateavisa til islamisme.Erfaring rundt debatten om filmen ”Det muslimske brorskap”.

• Inger Østenstad (litteraturviter, doktoravhandling om Dag Solstad, førstelektor ved Universitetet i Oslo)

Hva gjorde DU der, mamma? Min Gateavisa-fortid forklart for barn.

• Jon Rognlien (oversetter, bokanmelder, forfatter av Den store ml-boka)

"Det var ikke vi som skapte Gateavisa, men Gateavisa som skapte oss".

• Christian Vennerød (forfatter, redaktør, programleder).

Velkommen etter, kjære Norge. I hvilken grad fikk Gateavisa rett?

• Eli Seglen (underviser i ex.phil. ved Universitetet i Oslo)

"Frihet - en borgerlig fordom?" Gateavisas oppfatninger om frihet på 1980-tallet i forhold til oppfatninger om frihet i dagens samfunn.

• Kjetil Wiedswang (kommentator i Dagens Næringsliv, forfatter).

Gateavisa og norsk Gonzo.

• Audun Engh (jurist, prosjektleder innen stedsutvikling)

40 års ørkanvandring blant utopiske ideologer; fra marxistleninister via gurutilbedere til modernistiske arkitekter. Gateavisa og andre oaser fra rettroenheten.

• Pål Flakk (nattevakt, inntil nylig redaksjonsmedlem)

Gateavisa og psykedeliakulturen.

• Bjarne Benjaminsen (nåværende redaksjonsmedlem)

Opprør og overskridelse.

• Kris Guttssønn (nåværende redaksjonsmedlem)

Hvordan forvalter Gateavisa sin motkulturelle kapital? Oppmerksomhetssyke outsiderne konkurrerer i å sjokkere offentligheten. Opprørsk ungdom kjøper seg identitet. Umoral selger. Hva skal vi gjøre?

Informasjon på Litteraturhusets nettside:

http://litteraturhuset.no/program/2011/03/gateavisa.html

KONTAKTPERSON: Audun Engh, tlf. 92 62 26 26, epost: audun.engh@gmail.com

Se en oversikt over alle Gateavisas 190 numre fra 1970 her:

http://www.gateavisa.no/blekka/index.html

www.gateavisa.no

Facebook arrangerer plansmie - ideutvikling basert på kollektiv intelligens

Bildet over: Statoil bygger nå en modernistisk men anti-moderne og ekskluderende høyborg på Fornebu, det motsatte av Facebooks inkluderende nye bysamfunn i Silicon Valley. Med en annen innstilling kunne Statoil gitt Forneby en mangfoldig og spennende bydel der kontorlokaler forenes med boliger og andre tilbud som sammen skaper et levende lokalmiljø.

------

Bildet under: Der Facebook lar seg inspirere av moderne åpen nettverkstenkning velger Statoil å kopiere totalitære systemers arkitektur. Dette er et sovjetisk statsbyråkratisk kontorbygg fra 1975, påfallende likt Statoils autoritære statskapitalistiske mastodont fra 2011. Sjokkerende mange norske arkitekter vil hylle dette som spennende og kompromissløs modernisme. Nye bymiljøer i tradisjonell, menneskelig skala avvises derimot som nostalgi og kitch.

Avisartikkel fra California nedenfor:

Facebook skal bygge nytt hovedkvarter i Manlo Park, Silicon Valley. De ønsker å skape en levende by, ikke et monolittisk næringsbygg, og arrangerer plansmie (charrette) der befolkningen og fagfolk lager en byplan i fellesskap. Facebooksjefen John Tenanes begrunner valget av prosess med at Facebooks tekniske gjennombrudd har vært skapt i kollektive maratonverksteder som ligner på plansmier - "hackathons".

- "He said a charrette is similar to Facebook's legendary, all-night coding sessions in which engineers push to wildly innovate".

Det er oppløftende å se at moderne høyteknologi ikke fremmer iskalde og inhumane totalitære systemer, slik det ofte har vært spådd i Science Fiction, men det motsatte: Kreative inkluderende prosesser der individuell utfoldelse forenes med likeverdig samarbeid. Resultatet er utvikling av kollektiv intelligens. En pluss en blir mer enn to.

Statoil gjør nå det motsatte på Fornebu: Liksom Telenor for noen år siden bygger de et gigantisk, autoritært og ekskluderende arkitektonisk objekt. En modernistisk men gammeldags variant av middelalderens borger, osende av paranoia og markeringsbehov overfor verden utenfor.

Bilder av Statoils totalitære byggeprosjekt: http://www.statoil.com/no/NewsAndMedia/News/2009/Pages/20FebFornebu.aspx

Prosjektet uttrykker samme mentalitet som det døende Sovjetunionens statsbyråkratiske byggevirksomhet. Se f.eks. dette byggverket fra 1975, basert på samme geniale lest, kasser stablet tilsynelatende tilfeldig oppå hverandre.

http://www.guardian.co.uk/artanddesign/gallery/2011/feb/08/chaubin-soviet-russia-architecture-photography?intcmp=239#/?picture=371534881&index=1

Mer om plansmier på www.plansmier.no

Artikkel om Facebooks plansmie nedenfor.

Hilsen Audun Engh
NABOSKAP -- www.naboskap.no
------------------------------

--- "Earlier this month when Facebook announced it was
moving to Menlo Park, company executive John
Tenanes told the audience to expect some
charrettes.

He said a charrette is similar to
Facebook's legendary, all-night coding sessions in
which engineers push to wildly innovate -- epic
events called "hackathons."

Link og tekst til artikkelen:
http://www.mercurynews.com/top-stories/ci_17446274?nclick_check=1

------------------
Facebook wants designs
for its new Menlo Park
neighborhood

By Bonnie Eslinger

Daily News Staff Writer

Posted: 02/22/2011 06:58:14 AM PST

More than 100 architects and other design
professionals will descend on Facebook's new
campus in Menlo Park on March 5 for a 12-hour
session to envision changes to the surrounding
Willow and Belle Haven neighborhoods.

"The emphasis will be on creating an inviting and
vibrant residential and business area," said Noemi
Avram, a spokeswoman for the San Mateo County
chapter of the American Institute of Architects,
which with the city of Menlo Park organized the
meeting, dubbed a "charrette."

"The goal of the charrette is to begin a community
dialogue," Avram said. "The design concepts that
emerge from that charrette will be widely circulated.
It's very likely that these ideas will have a significant
impact on the development of this area of Menlo
Park for many years to come."

Asked what he would like to see after Facebook
officially moves into the Sun Microsystems campus
at the corner of Bayfront Expressway and Willow
Road, Mayor Rich Cline said more housing,
"including affordable housing. And retail, grocery
stores, restaurants and pubs in the area that are lit
up; wider sidewalks, and a town feel for the
community."

That may be a tall order, but that's where charrettes
come in.

The French term refers to Parisian architecture
students in the 19th century who would rush to
finish assignments before a charrette, or cart,
arrives to pick up their work. The term is still used
by architects to discuss a fast-paced, collaborative
design session.

Earlier this month when Facebook announced it was
moving to Menlo Park, company executive John
Tenanes told the audience to expect some
charrettes. He said a charrette is similar to
Facebook's legendary, all-night coding sessions in
which engineers push to wildly innovate -- epic
events called "hackathons."

The design professionals have been divided into
four teams that will approach different elements of
the area around the future Facebook campus, Avram
said. One team will look at existing businesses,
another will scope out the perimeter of the campus,
a third will focus on an area northwest of the
campus near two Constitution Drive properties
Facebook recently bought for future use, and a
fourth will explore housing possibilities.

Residents are encouraged to bring their own ideas
to the charrette in the morning, Avram said. The
design professionals will then spend the afternoon
combining the proposals with their own and
feverishly drafting presentations to show at the end
of the day. Meals provided by Facebook will be
squeezed in between inspirations. The public is
invited to watch throughout.

At 6:30 p.m. the teams will each reveal their
respective visions.


----------------