Bjørvika er tidlig i januar 2011 blitt diskutert på Facebooksiden til Oslos byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen.
Det startet med en melding fra Folke Fredriksen om at Byrådet vil sikre Nordstrandskråningens grønne preg. Jeg tok opp viktigheten av forholdet mellom lav bebyggelsen i sentrum og de grønne åsene rundt som karakteristisk for Oslo, og dermed var debatten i gang.Debatten har berørt sentrale temaer som hvor bærekraftig det er med høyhus og mange kontorarbeidsplasser ved Oslo S, Riksantikvarens rolle og om det har vært en reell medvirkning i de siste årenes planlegging.
Debattdeltaker Ståle Hagen er byrådssekretær for byutvikling.
Tone Tellevik Dahl, som ønsker flere høyhus i Bjørvika, er leder for Arbeiderpartiets fraksjon i Byutviklingskomiteen.
Flere innlegg kan komme.
Les mer om deltakende prosesser og plansmier på
www.plansmier.noAudun Engh
-------
Bård Folke Fredriksen
Byrådet vil sikre det typiske Oslolandskapet og beholde det grønn preget på Nordstrandskråning:
http://www.noblad.no/nyheter/vil-sikre-en-gronn-nordstrandskraning-1.5933406Tone Tellevik Dahl
Ja byrådet gjør som byutviklingskomiteen krevde i sin bestilling :-)
---
Ståle Hagen
Mange husker den planen som AP og Frp dannet flertall for som forårsaket de store betongblokkene som rakk å bli bygget i f.eks. Solveien før nytt flertall etter valget (H, V og SV) strammet inn planen. Nå strammer man ytterligere inn i de mest sårbare områdene.
----
Audun Engh
Den sentrale kvaliteten er forholdet mellom åsene og bebyggelsen. Det vil si teppeby i moderat høyde mellom grønne åser. De foreslåtte høyhusene ved Oslo S reduserer Oslo til hvilken som helst storby i 3. verden preget av sterke utbyggere og svakt demokrati. Spør ikke hva Oslo og Bjørvika "tåler" men hva byen og menneskene fortjener. Forhåpentligvis vil Riksantikvaren verne Oslos historiske urbane struktur med moderate høyder og hindre høyhusene. Kvartalsbyen er en verdifull kvalitet som enkeltaktører med statseide bedrifter i spissen ikke bør få ødelegge. Høyhus blir valgkampsak.
----
Tone Tellevik Dahl
Look to Boston Audun. En by med lavere bebyggelse enn vår murby, med fantastiske skylineområder langs vannkanten. Alt med måte og krav til høy kvalitet. Ikke ja til alt, men til det som fungerer med omgivelsene.
----
Ståle Hagen
Det vil være veldig dårlig miljøpolitikk å ikke ha høy utnyttelse rundt kollektivknutepunkt. Det er bevisst politikk, ikke noe som utbyggerne styrer. Det har skjedd i flere år og medført at mange flere enn før kjører kollektivt og færre kjø...rer bil. Byens befolkning tåler ikke mer biltrafikk i sentrum, derfor må man fortette rundt knutepunkt som Vinderen, Røa, Holtet, Nydalen, Økern og ikke minst Oslo S for å klare å gi våre barn og barnebarn en renere luft enn i dag. To eksempler: DnBNor flytter fra 19 lokasjoner rundt i Oslo til nytt HK i Bjørvika. På over 4000 ansatte har de litt over 20 p-plasser og halverer arealbruk og Co2-utslipp. Gjensidige flytter fra bl.a. Sollerud til Schweigaardsgate ved Oslo S hvor de reduserer fra flere hundre p-plasser til litt over 20. På den måten får vi folk til å kjøre kollektivt og ikke bil. Bygger du ikke rundt Oslo S som du og riksantikvaren vil Audun, reduserer du klimamålsettingene og det er svært lite fremtidrettet, men veldig egoistisk.
----
Audun Engh
Miljøargumentet er lansert etter at planene ble laget av folk som liker høyhusestetikken og "corporate headquarters". Utnyttelsen i Bjørvika er ifølge de Vibe ikke høyere enn på Grünerøkka, men byplanen er så dårlig at man må ha bygg på 20 etasjer i stedet for fire for for å oppnå det samme. Høyhus er som bygningsform lite miljøvennlig pga. energibruk. De er også vertikale "gated communities". De fraflyttede garasjene andre steder blir snart fyllt opp av andre brukere, de nedlegges ikke. Mange med kontor i Bjørvika vil uansett kjøre bil, til stasjoner eller til leide garasjer i sentrum. Kollektivtransporten blir overbelastet ved Oslo S. Det er ikke noe mål at alle må pendle, kollektivtransport er også et energi- og tidssluk. Andre knutepunkter bør som du sier utvikles, men som alternativer til opphopingen i Bjøvika, ikke i tillegg.
Bærekraft er langt mer enn arbeidsreiser. Bjørvika vil ikke bli en levende sammensatt bydel med mindre planene endres. Det er altfor lite boliger, og de er lite egnet for barnefamilier. Det er tilmed planlagt for lite handel sier eksperter. Bærekraftige byer integrerer funksjoner i menneskevennlige nabolag der folk trives og ikke ønsker seg bort, helst med fly.
--
Ståle Hagen
Det er feil det du sier! Hvis du leser bystyrereferatene fra 3 og 4 år før avtalene med grunneierne ble skrevet ser du at PBE og deretter byrådet og bystyret ønsket å bygge 1 mill kvm i Bjørvika. Hovedargumentet for dette var miljø og tille...ggsargument var å skape byliv. Forøvrig er det området Riksantikvaren ønsker å redusere (på Kongsbakken) ca 70000 kvm boliger. Da blir balansen mellom boliger og kontor forrykket hvis Riksantikvaren får viljen sin.
Forøvrig er høy utnyttelse rundt knutepunkt et av de viktigste miljøbidragene i følge all internasjonal forskning. Se f.eks Eurocities eller Metrex som er samarbeid mellom en rekke europeiske byer om miljø, klima og byutvikling. Forøvrig er Bjørvika veldig populært (både boligene og kontorene), så at folk ønsker seg bort er også helt feil. Flere av byggene planlegges bygget etter de meget strenge FutureBuilt kravene og har oppvarming og kjøling fra sjøvann, så at de er lite miljøvennlige er også helt feil. Dumt å spre vranglære, Audun!
---
Audun Engh
Jeg fastholder at høyhusene ble drevet frem av de Vibe og andre som synes de er flotte av prinsipp, noe flertallet åpenbart ikke er enig i. Jeg gjentar at jeg er for høy utnyttelse nettopp fordi det er miljøvennlig. Bydelens alternative plansmieplan som jeg var med på å lage la opp til ca. 100 000 kvm mer samlet bebyggelse enn vedtatt plan. Men vi valgte lavere høyder og arealeffektiv kvartalspreget bebyggelse. Mye kan dermed også bygges i miljøvennlig tre.
Vi kompenserte reduksjon i høyder og areal til en park i strandkanten med bebyggelse over sporområdene. Alle siviliserte byer gjør noe med slike urbane ørkener. Også Oslo vil gjøre det en dag når vi har bedre ledelse. Men Barcode vil trolig umuliggjøre boliger der, pga skyggelegging. Det blir i fremtiden derfor enda mer kontorer i bydelen.
Respekt for Oslos historie slik Holme krever er kulturell bærekraft. Igjen, det er misbruk av bærekraftbegrepet å fokusere ensidig på opphoping av kontorarealer ved Oslo S. Utnyttelse er bare ett element i et helhetlig modell for bærekraftig byutvikling. Boliger for alle samfunnsgrupper og tilgjengelighet av alle viktige funksjoner er sentrale kvalitetskriterier.
Redusert antall boliger på Kongsbakken bør kompenseres andre steder, i en bymessig bebyggelse, ikke i tårn som fremstår som privatiserte festninger.
Bærekraft skal være til befolkningens beste, og da er det påfallende at ingen annen byutvikling i Norge noensinne har utløst mer protester og frustrasjon blant Oslofolk enn de Vibes livsverk Bjørvika. Grunnen er at folk opplever bydelen som menneskefientlig, og dette et et selvstendig argument for å konkludere at planene ikke er bærekraftige.
Som nyurbanist er jeg selvsagt for urban tetthet ved kollektivknutepunkter. Den spredte og bilbaserte byggingen av eneboliger og blokker i Norge bør øyeblikkelig stanses som miljøfientlig. Men opphoping av kontorarbeidsplasser basert på at omtrent alle skal reise langt hver dag er ikke bærekraftig. Det må bygges mange mindre knutepunkter som alle integrerer mange funksjoner innen gangavstand. Belastningen på Bjørvika bør reduseres ved at fjernbusser får endestasjon ved andre gode kollektivknutepunkter.
Det er velkjent at beboere i slike bydeler har et meget høyt forbruk av flyreiser.
Enkelte transportforskere, bl.a. Aud Tennøy, er ensidig fokusert på å øke kollektivtransporten, andre eksperter på bærekraftig by, som vinner av Oslos miljøpris Frederica Miller, er ganske oppgitt over argumentasjon til støtte for Bjørvika og savner en helhetlig analyse og forståelse av hva som er bærekraftig byutvikling.
Målet nå må være at Riksantikvaren og andre fremtvinger så mange endringer at kabalen i Bjørvika må legges på nytt. Det bør skje i en koordinert, åpen og inkluderene prosess slik at ingen enkeltaktører får urimelig makt over resultatet, noe dagens planer bærer tydelig preg av.
---
Ståle Hagen
Jeg tror ikke flertallet er enig med deg om at bebyggelse i 4-8 etasjer slik det er vedtatt på Kongsbakken er privatiserte tårn som fremstår som festninger og må reduseres. Forøvrig ville plansmias forslag ikke gi mulighet for 40% ubebygd a...real med parker og plasser fordi du "smører" bebyggelsen utover og tetter igjen adgangen til fjorden. Det fremstår som privatisert. Da er det bedre med høyere hus med store almenninger og bred havnepromenade åpne for almennheten. Man fokuserer ikke ensidig på kontorarealer slik du feilaktig skriver. Det kommer 5000 boliger i Bjørvika, inkl over 500 i Barcode og 500 studentboliger ved siden av biblioteket.
Du skriver at en annen ledelse i Oslo ville tatt i bruk sporområdene over Oslo S. Nå er det jernbaneverket som en statlig aktør som stritter i mot dette, og du kan jo se til London - verdens dyreste eiendomsmarked. Der er det ikke bygget over sporområdene. Det er vel underlig siden tomteprisene er så høye? Kanskje det har noe med kompleksitet og kostnader å gjøre? Til tross for Jernbaneverkets/statens innbitte motstand vil Oslos ledelse likevel foreslå at man bygger en ny og moderne bussterminal over sporområdene med direkte atkomst til tog og flytog. Men det er vel du i mot siden du også her unnlater å informere om fakta.
-----
Arve Edvardsen
Et meget godt tiltak for oss som bor på Nordstrand. Samtidig er det lurt å se utbyggingen av Oslo i sammenheng. Vi bør bevare grøntområder, men samtidig være åpne for tettere bebyggelse i knutepunkter og i sentrum.
De nye forslagene om høyh...us i området Oslo S er spennende og bør støttes. Spesielt likte jeg forslaget om å bygg Plaza enda høyere. Bygninger på 30-40 etasjer kan nemlig også være vakre.
---
Audun Engh
Med privatiserte tårn refererte jeg ikke til Kongsbakken. Der er høyden relativt moderat, men boligandelen er så høy akkurat der at det er fare for at området vil virke privatisert. Det er kanskje gunstig for salget av boliger, men ikke for å lage inkluderende bydeler i sjøkanten. Det er evt. flytting av boliger fra Kongsbakken til høyhus andre steder jeg ville anse som uønskede vertikale "gated communities". Boligandelen burde vært høyere i Bjøvika for å sikre en levende, mangfoldig bydel.
40 % ubebygd areal inkluderer Middelalderparke, tror jeg? Almenningene fremstor i stor grad som restarealer som ofte må forholde seg til svært lite innbydende, massiv bebyggelse. Offentlige roms kvalitet avhenger mer av utformingen og forholdet til bebyggelsen rundt enn til størrelsen alene.
Bydelens plansmie gjorde det motsatte av å tette igjen til fjorden. Som foreslått under smia av Niels Torp ønsker bydelen å fjerne bebyggelse nærmest sjøkanten mellom operaen og Kongsbakken for å lage en strandpark til glede for befolkningen, ikke bare en stripe offentlig areal. Bydelen ville også smale inn den overdimensjonerte Dronning Eufemias gate. Samt åpne Akerselva i sin helhet ved senking av sporene.
Mht.sporområdene kreves det aktiv kamp for på tvinge Jernbaneverket til å oppgi sin passive ruging på alt de har av spor, langt mer en f.eks. den nye sentralstasjonen i Berlin. Nå planlegges det massiv, lukrativ eiendomsutvikling med høyhus på jernbanens arealer, utenom sporene, i stedet for å satse primært på å forbedre infrastrukturen for jernbanedrift med mer effektive, helhetlige løsninger.
Metoden for å knytte de østlige bydelene til Bjørvika og fjorden er ikke "spektakulære" designerbroer og busser på lokk, men å senke sporene. En ny bussterminal svevende over sporene vil låse sporene som barriere.
Som nevnt bør det diskuteres om man i fremtiden skal ha bussterminal ved Oslo S. Fjernbussene er en miljøbelastning og terminalen tar stor plass. Svært mange stiger idag av på stopp lenger fra sentrum. Med en satsing på en polysentrisk byutvikling med flere integrerte kollektivknytepunkter bør endestasjonen for fjernbusser vurderes lagt et annet sted, slik at de som skal til ulike deler av sentrum benytter det lokale transportnettet det siste stykket.
--
Audun Engh
Rettelse til mitt siste inlegg. Det er på Sørenga jeg mener boligandelen kan bli så stor at området vil virke privatisert. Mht. Kongsbakken foreslo plansmia redusert bebyggelse, med åpninger mellom byggene for å sikre utsyn, men samtidig såpass tett at man opprettholder en sammenhengende urban karakter. Det er å håpe at Riksantikvarens krav om historiske siktlinjer kan kombineres med en rimelig tett urban karakter.
Kjernen i debatten er nettopp vårt ønske om en rimelig balanse mellom de ulike urbane virkemidlene;
- tetthet (vanlig Oslotetthet er trolig optimalt),
- høyder (nei til høyhus),
- kvartalsstørrelser (små kvartaler gir mer liv),
- gater (ikke for brede),
- offentlige rom (velformede, integrert med omkringliggende bebyggelse, ikke for store),
- funksjonsblanding (høy boligandel i alle bydeler, finmasket struktur av mangfoldige tilbud og aktiviteter),
- respekt for kulturminner og byhistorie (bygg videre på Oslos sentrums beste kvaliteter, som kvartalsbebyggelse oppdelt i mange bygårder og i moderat høyde. Bydelens plansmie forslår øst for Barcodeområdet en ny småskala bydel, oppført i tre, som fanger opp middelalderens by- og bebyggelsestruktur).
Det positive er et under halve den planlagte bebyggelsen i Bjørvika er oppført. Det er ennå mulig å ta folks engasjement på alvor, forbedre planene og skape oppslutning. For Byrådet bør det være viktig å vurdere nøye om man har gjort nok for å legge opp til at Bjørvika skal bli noe man kan se tilbake på som en god innsats for byen.
Jeg håper ikke Byrådet vil følge PBE også når det gjelder strategi mot protester og alternative innspill. Istedenfor å se på engasjementet som positivt, og seriøst satse på lydhørhet og endringsvilje, har PBE bare trappet opp kampanjen mot de utakknemlige borgerne. Avisen Byblikk fremstår som et propagandaorgan for PBEs egne planer, ofte før de er politisk vedtatt, i stedet for et åpent forum for debatt om byens fremtid, med presentasjon av valgene vi (ennå) har.
Bård Folke Fredriksen
"Chr har et poeng at selv vi som ønsker å ta vare på landskapet og den grønne Nordstrandsskråningen må bidra til en mer fornuftig og aktiv skjøtsel. Ellers gror Norge igjen, slik utsikten mot fjorden og byen har blitt borte fra Kongsvn. Men verneplanene for Nordstrandsskråningen er, i motsetning til det Audun mener, ikke i strid med Bjørvikaplanene. Snarere en forutsetning. Oslo må ta vare på det viktigste og beste, som grøntområdene, åsene og landsskapet, og fornye der det er grunnlag for det. Dersom vi ikke fortetter på Norges viktigste kollektivtrafikkknutepunkt, Oslo S/Bjørvika, kan vi heller ikke hindre fortetting i Nordstrandsskråningen, småhusområdene og i murgårdsbebyggelsen. Oslo vokser og har behov for flere boliger og arbeidsplasser, og hvor er det smartere å bygge disse enn nettopp der dekningen av og sannsynligheten for at folk kjører kollektiv er størst. Det er direkte feil når Audun hevder at miljøargumentet kom etter planene for Bjørvika og Oslo S. Antall kvadratmeter og fordelingen mellom bolig og arbeidsplasser I Bjørvika kom som resultatet av en lang faglig og politisk prosess som konkluderte i 1999 der målet var - nettopp pga klima og miljøhensyn - å utnytte kapasiteten på Oslo S fullt ut. Dette skjedde 3 år før avtalene med grunneierne var på plass og 4 år før reguleringsplanen ble behandlet. Så det er direkte feil og oppspinn å hevde at det er utbyggerne som har styrt hvor mye som skal bygges ut. Å bygge færre kvadratmetere i Bjørvika enn de vedtatte planene eller rundt Oslo S vil være å redusere miljøambisjonene, Audun kan gjerne være i mot, men da må han innrømme at miljø og klimahensyn settes til side. Lav utnyttelse og klima/miljøhensyn er ikke mulig her samtidig. I tillegg trenger Bjørvika også folkeliv etter kl 17. Derfor er planen lagt opp slik at 40% av arealet er parker, plasser og åpne almenninger, og ikke minst en bred strandpromenade langs hele sjøsiden som slipper folk helt ned til sjøen og gir mulighet for rekrasjon og nærhet til fjorden."
-----
Audun Engh
I debatten blandes ofte to temaer sammen: På den ene side utnyttelsesgrad samlet i den nye bydelen, og på den annen side hvordan denne utnyttelsen er plassert i konkret bebyggelse, og hva disse byggene inneholder.
Som nevnt vil vi som er inspirert av New Urbanism og ikke "NIMBYism" være for ganske høy utnyttelse for å redusere bilavhengighet og skape grunnlag for god funksjonsblanding i fotgjengervennlige nabolag. Bydelens plansmie foreslo ca. 100 000 kvm. mer samlet utnyttelse i Bjørvika enn de gjeldende planer, men da er langsiktig utbygging på sporområdene tatt med. For de øvrige arealene foreslo plansmia ca. 200 000 kvm. redusert utnyttelse for å få lavere bebyggelse og bedre urbanitet. Dessverre er utbyggingsavtalen en tvangstrøye som for årtier umuliggjør demokratisk revurdering av utbyggingsvolumet utfra nye omstendigheter, med mindre avtalen revurderes og f.eks. staten går inn med alternative midler til infrastrukturen.
Det er først og fremst høyhusene i Barcode som jeg mener ble drevet frem av begeistring for høyhus, kombinert med et press skapt av urealistiske mål for utnyttelsen i dette delområdet. De siste års klimabevissthet misbrukes etter min mening for å rettferdiggjøre høyhus og massiv utbygging av kontorer. Noen av våre fremste eksperter på klimavennlig bygging og byutvikling, som vinner av Oslos miljøpris, ark. Frederica Miller, er uenige i at Barcode er miljøvennlig, og ønsker en mer helhetlig forståelse og evaluering av hva som skaper bærekraftig byutvikling.
Såvidt jeg forstår ekspertene er alle høyhus problematiske energimessig. De har en tendens til å fungere dårlig urbant. Videre må man ta på alvor den åpenbare motstanden i befolkningen. Den dreier seg ikke om smak og behag som enkelte raljerende hevder, men om mentalhygiene og folkehelse. Mange opplever høyhusene som ubehagelige elementer og som ødelggende for de verdier som gjør at de trives i Oslo. Det gjelder ikke bare utsikt mot fjorden fra de eldre bydelene, men også kvartalsbyens urbane sjel. Hvis ikke byene bygges med respekt for folks estetiske preferanser vil mange velge å bo i mindre miljøvennlige forsteder. Eller de vil hele tiden ønske seg vekk og dermed bidra til overforbruket av flyreiser.
Å utnytte kapasiteten på Oslo S til bristepunktet til arbeidsreiser er neppe optimalt miljøvennlig. Jfr. avisoppslag forleden om at folk i økende grad krever at kollektivreiser, også i rushtiden, skal være komfortable. En moderasjon i Bjørvika, med noe lavere utnyttelse og høyder, færre kontorarbeidsplasser, flere boliger og mer lokal handel, kombinert med satsing på knutepunktutbygging rundt integrerte kollektivknutepunkter andre steder i byen, vil trolig samlet gi en miljøgevinst.
Mange, også i eiendomsbransjen, uttrykker bekymring for at Bjørvika vil mangle folkeliv om kvelden og 24 / 7. Handelen advarer om at det blir for lite butikkarealer til å nå en kritisk masse for et fungerende handelsområde. Store ubebygde arealer, de berømmelige 40 %, skaper neppe liv om kvelden. Tvert imot kan store "grønne" arealer oppleves som utrygge, spesielt om det ikke er aktiviteter og bor mennesker i bebyggelse tett rundt plasser og parker. Olav Ryes plass er ikke stor, men yrer av liv takket være sin passende størrelse og urbane kontekst. Frognerparken er stor og flott på dagen men død på kvelden. Campo di Fiori, en av millionbyen Romas mest elskede plasser, er ganske liten. Jeg er bekymret for at 40 % tildels utflytende offentlige arealer i Bjørvika vil fungere lite urbant, selv om Jan Gehl er engasjert til å pynte på dem.
Strandpromenade er bra, men av hensyn til hele Oslos befolkning foreslo Niels Torp å lage en liten park med strand i den innbydende bukten mellom operaen og Kongsbakken, og bydelen sluttet seg til forslaget. Prisen er et par kvartaler med redusert bebyggelse.
Det er nok riktig at utbyggerne ikke har styrt Oslos byutviklnig alene. Bl.a. PBE har hatt en sterk selvstendig rolle. Men det betyr at andre, inkludert bystyret, nå bør føle et ansvar og gripe inn for å rette opp feil og svakheter. Jeg tror ikke bastant forsvar for alt som er gjort er den mest konstruktive og nyttige strategien.
Byrådet og H bør ta på alvor det faktum at BU Gamle Oslo i vedtaks form og samlet har gitt utrykk for at de har vært overkjørt av rådhuset i sak etter sak som gjelder deres egen bydels fremtid. I mange viktige enkeltsaker knyttet til Fjordbyen har byrådspartiene i BU sluttet seg til vedtak, på tvers av ønskene til egne partigrupper i rådhuset og byrådet.
Rådhuset har et ansvar for byens samlede behov, men med en bedre, reell medvirkningsprosess kunne man ha nådd målsetningene gjennom smartere og mer helhetlige løsninger. Man kunne f.eks. ha unngått mye ondt blod dersom PBE og byrådet hadde fulgt opp bystyrets vedtak for noen år tilbake om at man skulle benytte charretter / plansmier i Bjørvikaplanleggingen. Den tilsynelatende oppfyllelsen av vedtaket, "Oslo-charretten" som PBE arrangerte i Bjørvika, var ingen charrette men en lukket arkitektkonkurranse. Dette er konklusjonen i evalueringsrapporten "Virker Medvirkning Virkelig" fra Asplan-Viak, 2007, som Oslo kommune var en av oppdragsgiverne for. Rapporten ble aldri debattert. Den bør trekkes frem fra glemselen nå, som grunnlag for en bedre medvirkningspolitikk i kommende periode.
Altfor mange gode borgere av Oslo, også blant byrådspartienes velgere, har de siste årene brukt krefter på protestaksjoner. Men enkle grep kunne energien heller blitt kanalisert konstruktivt inn i reell medvirkning og med konsensus som mål. Trolig også med en bedre og på sikt tilmed økonomisk mer lønnsom byutvikling som resultat.
--------------
Bård Folke Fredriksen
Ærlig talt, medvirkningen i Bjørvikareguleringen har vært enorm, alt det som diskuteres nå ble også spilt inn, debattert og vurdert før den ble vedtatt. Og, intet bydelsutvalg er blitt overkjørt i denne saken, de er hørt og forslagene vurdert. Men det er bystyret - og ikke bydelsutvalget - som har ansvaret for reguleringsplaner. Så overkjøringsargumentet er innholdsløs retorikk. Bli heller med å skape en god by, nå kommer deltajplanene for almenningene, jeg oppfordrer alle til å delta aktivt i stedet for å kjøre omkamper
---------
Audun Engh
Folk og organisasjoner har brukt enormt mye tid på å si sin mening om Bjørvika på utallige møter og seminarer og i høringsrunder. Men hvis nesten ingen noengang ser spor av vektige argumenter som er fremmet når de endelige forslagene kommer, må man spørre om høringene er gjenomført fordi de er pålagt eller fordi man faktisk er lydhør. Alle andre enn PBE og byrådet kan da ikke ta feil hele tiden? Har et ofte enstemmig BU Gamle Oslo aldri rett i sin omsorg for eget nærmiljø?
Det å få uttale seg er ikke nok til å kalle en prosess medvirkning. Kravet må være at alle parter lojalt legger opp til at man skal finne omforente løsninger basert på at alle må sluke noen kameler og innrømme at enkelte andre av og til har rett.
De lovpålagte lokaldemokratiske vedtaksprosessene for reguleringsplaner o.l. må selvsagt følges, men medvirkning må innebære at man faktisk legger seg i selen for å løse motsetninger og komme til en konklusjon som ivaretar de grunnleggense behovene til så mange aktører som mulig. Dette er eneste måte å unngå "omkamper" i et levende demokrati.
Medvirkning betyr at mange er med og konkret påvirker resultatet, ikke bare at de får mene noe om det andre har planlagt og allerede knytter stor prestisje til. Åpenhet og deltakelse må iverksettes fra starten av prosessen, ikke når noen allerede "har snakket sammen" og bestemt seg for hvordan de vil ha det.
Jeg viser til grundig gjennomgang av teori og praksis omkring medvirkning i Asplan-Viaks rapport "Virker Medvirkning Virkelig" fra 2007. Kommunen har brukt penger på den og det er ikke for sent å få noe igjen for pengene ved å bruke rapporten som inspirasjonskilde for en bedre medvirkningspolitikk i Oslo.
Skottland har nå pålagt ved lov skjerpede krav til åpen deltakelse før det er tillatt med oppstart av planarbeid. Den nye britiske regjeringen fremmer nå en ny lov som sikrer rask og forenklet behandling av byutviklingsprosjekter dersom de er utviklet i deltakende lokale prosesser. Byggeprosjekter som er forankret gjennom reell lokal medvirkning skal bare kunne avvises dersom de er direkte lovstridige. Dermed vil også utbyggere se seg tjent med å være lydhøre overfor befolkningen og lokale folkevalgte.
Det største engasjementet i byutvikling i Norge noensinne har knapt satt spor gjennom korreksjon av PBEs planer for Bjørvika. Resultatet er at mange er blitt utbrent og har resignert. Sikkert til glede for enkelte sentrale aktører som mener de alltid har rett, men til stor skade for demokratiet og Oslos sivile samfunn.
Du nevner at alt som nå diskuteres ble tatt opp i høringene. Ja det har ikke manglet advarsler underveis. Betyr det at aktivistene bare er bråkmakere som ikke gir seg selv om deres meninger allerede er seriøst vurdert og avvist med saklig begrunnelse? Eller betyr det at betimelige advarsel systematisk ble ingorert fordi PBEs ledelse og andre sentrale aktører allerede hadde bestemt seg?
Så lenge bygningene ikke er oppført ennå vil mange av oss som er engasjert i Oslos fremtid og ennå ikke utbrent gjenta advarslene og våre alternative forslag. Vi vil i det lengste håpe at nåværende eller fremtidige ansvarlige politikere vil droppe prestisjen til fordel for en fornuftig korrigering av kursen. Det ser dessverre ut til at PBE og byrådet står fast i sitt urokkelige selvforsvar.
Det har forøvrig i mange år undret meg at byrådet i så stor grad har vært villig til å redusere sin rolle til å være gjennomfører av PBE-ledelsens planer, og dermed som fortjent er kommet i konflikt med egne velgere.
Det oppfordres til ikke å kjøre omkamper. Jeg vil minne om at både Barcode og Lambda er resultat at omkamper som PBE og byrådet har initiert. Det er en demokratisk rett å gå inn for endring av gjeldende vedtakk så lenge de ikke er iverksatt. Det er faktisk dette demokratiet i stor grad handler om. Et nytt flertall kan rette opp det de mener er feilaktige vedtak og planer.
Men dessverre vil mange nå lure på om det har noen hensikt å engasjere seg i forslagene for almenningene.
-----
Bård Folke Fredriksen
Årsaken til at jeg sier at det som nå diskuteres var oppe i reguleringssaksbehandlingen, høringene og medvirkningsprosessene betyr nemlig at disse innspillene er allerede debattert og vurdert da alle kortene var på bordet. Noe er tatt med,... noe er tatt delvis hensyn til og noe er etter en demokratisk prosess avvist. Selvom du og andre ikke har fått gjennomslag betyr ikke det at dere er ikke er hørt. Dere er hørt og vurdert, men ikke fått gjennomslag. Alle kan rett og slett ikke få gjennomslag, hver gang. Jeg synes ikke det er mer demokratisk med omkamper, enn å vurdere alle sakens sider nettopp når alle kort er på bordet. Derfor er det omkamp når man etter at vedtak er fattet, vil ha revurdert forslag som tidligere er vurdert og helt eller delvis avvist i en faglig og demokratisk prosess. Faktisk vil jeg hevde at beslutningene i et demokrati som oftest blir best når de fattes etter åpen debatt mens alle kortene er på bordet. Ikke når man i ettertid bare vurderer dem enkeltvis. Alt kan gjøres bedre, men å hevde at Bjørvikaprosessen har manglet åpenhet og medvirkning faller som vi begge vet på sin egen urimelighet. Si det heller som det er; du er uenig i at vi skal følge opp demokratisk fattete beslutninger.
-----
Audun Engh
Du tar opp minst to viktige temaer her:
--- Hvor godt er saker utredet og alle hensyn ivaretatt når planer utvikles? Hvorfor, av hvem på vegne av hvilke intereser blir alternative forslag avvist eller lagt til grunn? Det faktum at reguleringsarbeid ofte initieres og gjennomføres av enkeltaktører med særinteresser er et problem som fra starten skaper en skjevhet og styrer i retning visse konklusjoner. De nye kravene til aktiv deltakelse i Skottland og Storbritannia tar sikte på å motvirke dette ved å fremvinge en helhetlig, inkluderende planlegging fra en tidlig fase.
--- Hva gjør man nå demokratisk vedtatte planer fremstår som feilaktige og mangelfulle, enten fordi at man mener de ignorerte viktige hensyn, eller det senere er kommet til nye omstendigheter? I tilfellet Lambda gikk byrådet inn for omregulering, i andre tilfeller kan frivillige grupper velge å ta saker opp på nytt. Dette bør i prinsippet være uproblematisk, men det bør selvsagt skje så sjelden som mulig. Og det er et problem hvis en fornuftig helhetlig plan undergraves ved "spekkhogging" fordi forutsetninger for enkeltelementer endrer seg. Det kommer åpenbart til å skje viktige endringer av enkeltelementer i Bjørvika, og det bør vurderes å samle behandlingen av disse nye omstendighetene i en effektiv, åpen og samlet revurdering der mange kan bidra.
Den faglige vurderinger du nevner opplever vi ofte er styrt av fagideologiske syn som burde være en del av den politiske vurderingen. Når f.eks PBE er tilhenger av høyhus og nærmest av prinsipp går mot at ny bebyggelse skal utformes i klassisk kvartalsstruktur, fordi de mener denne urbane, arealeffektive og populære byformen er gammeldags, er dette uttrykk for ideologi og ikke rene faglige råd. Slike veivalg bør derfor gjøres politisk. Når fagfolkene er ideologisk uenige må velgerne og de folkevalgte ta avgjørelsene.
Det viktiste argumentet for å oppgradere prosessene, fra konvensjonell høring og faglig evaluering av innspill til inkluderende prosesser med mest mulig konsensus som mål, er at slike deltakende prosesser reduserer faren for konflikter som trekker ut i tid og skaper usikkerhet for tiltakshaver.
Amerikanske utbyggere bruker i økende grad charretter, fordi de øker forutsigbarheten: Konflikter kan avklares og løses tidlig. Selv om konsensus ofte vil kreve noe redusert utnyttelse og økte krav til kvalitet, noe som øker kostnadene, oppveies dette av verdien av forutsigbarhet og oppslutning fra nærmiljøet. Arkitekter er ofte skeptiske, fordi de frykter at enighet om en byplan som ivaretar hele samfunnets behov skal sette begrensninger for deres utfoldelse av arkitektyrket som kreativ kunstnerisk virksomhet. Men demokratiets pris er visse grenser for den individuele utfoldelse. Det gjelder både utbyggere, arkitekter og politikere med ambisjoner om å etterlate seg "grand projects".
----
